Har to spørsmål i foribindelse med sak jeg pr nå antar blir til sivilrettslig oppgjør for domstol.
Som noen kanskje vet har jeg i tillegg til faglig arbeid et daglig leder-ansvar i virksomheten der vi også er vesentlige partnere. Våre kunder er 99,9 % punktlige betalere, men 0,1 % gir ekstra arbeid og ca 1 % av disse igjen en del mer enn andre (og mye irritasjon!). I dette tilfellet snakker vi om slikt caee, konkret heleid selskap som uten tivl kan sies å forvalte offentlige interesser. Vareleveransen er ikke stor (noen tusen kroner), men i forhold til kunder med betalingsvilje som her vist (evnen står det ikke på) er jeg svært så prinsippfast og hadde dersom jeg mente kravet holdt rettslig og ikke medførte problemer for andre kunders levering forfulgt saken om den så utgjorde 100 kr. Ellers skal jeg praktisk nevne at med mindre det er direkte tungvint forfølger vi selv krav til og med forliksrådet (i krisetilfelle også inn i tingretten). uten at dette betyr vi kan alt best selv og ikke lytter til fagfolks råd. Jeg er ofte nok borti inkasso til at jeg kan kjørereglene, men det er intet inkassobyrå light vi driver og for 999 av 1000 fakturaer (og enda mer i beløp) kommer betalingen senest bankdag etter forfall.
Nå står saken slik at vi til helgen utmerket godt kan ha en betalingsoppfordring med utløpt tidsfrist. og intet oppgjør mottatt. Spørsmålene mine er i den forbindelse og er:
- Hvor godt står kravet rettslig ut fra sakssammendraget nedenfor? (Personlig mener jeg det står som bare det, og hadde ikke vært i tvil i forhold til privat (nærings)kunde, men offentlige kunder har vi 1-2 av i året og erfaringen med dem er at ca halvparten av dem ofte trenger ETT ekstra spark før de våkner, men aldri gir egentlige problemer)
- Gitt at svaret på 1) er «helt OK» eller mer , ser jeg for meg at neste skritt er varsel om søksmål, jfr tvistelovens § 5-2. Da adovkaten vi pleier å bruke når det en (sjelden) gang behøves pt er bortreist og utilgjengelig ser jeg for meg å skrive denne selv slik at vi sikrer beste posisjon hurtigst mulig (altså i løpet av helgen), noe som gjør det praktisk sett svært mulig for en ansatt å levere denne personlig mot kvittering på kontoradresse til selskapet (utenfor vår kommune). Her ønsker jeg meg svarfrist kortest mulig, slik at vi har mest mulig tid til å forberede selv og samtidig sørge for stevning straks tid og vei tillater når rettsferien er slutt. Hvor kort frist faller under “rimelig tid” (2. ledd) gitt saksgangen nedenfor + det jeg ellers har fortalt om saken? (Hva jeg personlig mener her skal jeg ikke kommentere…) For å presisere: Jeg har intet mot at saksgangen skjer via e-post og kommer til å presisere dette, kunden kommer sannsynligvis til å skylde på taushetsplikt eller noe slikt for å svare i brev og trekke saken ut, det er også for at kunden ikke skal få noe å henge seg opp i her jeg velger personlig levering av ansatt (mot kvittering/tilsvarende selvfølgelig) når det akkurat mandag betyr ca 500 meter omvei.
Sakssammendrag:
- Levering i tre omganger, siste ca 10. mai.
- E-postbekreftelse på ferdigstilt levering samme dag, positiv tilbakemelding på denne få dager senere.
- Faktura ca 15. mai, betalingsfrist 14 dager (spesifikt og dokumenterbart avtalt i e-post, vanligvis er betalingsvilkår 7 dager) Morarente (over normal forbrukersats) spesifisert og grunngitt, våre standard forretningsvilkår sier intet om morarente og ingen avtale rundt dette forelå ved bestilling.
- 31. mai (sen kontortid) ingen repons vedr betaling, derfor e-postpåminnelse (“har dere glemt noe, vår faktura nr xxxxx, forfall xxx står ubetalt x dager etter forfall”
- 1. juni (morgen) respons pr e-post (person faktura var “attention) om ”“oppgjør ordnes senere i dag”. Ingen videre respons.
- Ca 10. juni formell purring med frist 14 dager og renter Adresserrt “att NN (som faktura, ledende stilling). Ingen respons.
- Helt sist i juni inkassovarsel med frist 14 dager, renter og standardgebyr (70 kr). Adresserrt “att NN , ved fravær stedfortreder”, og dokumenterbart mottatt av NN. Ingen repons.
- 19. juli betalingsoppfordring med forfall 3. august, renter, forsinkelsesgebyr ihht moranentelov (360 kr) og gebyrfor betalingsoppfording 210 kr (+ det foregående for inkassovarsel). Adressert “PP (leder for NN) ved fravær stedfortreder” sendt sporbart og mottatt 20. juni.
- 30. juli mottatt brev datert 26. juni (oppfordret i betalingsoppfordring til respons pr e-post), med henvisning til betalingsoppfordring – for øvrig beskrevet som “søknad om betaling” – og respons av “vi har betalingsfrist 30 dager og mener dessuten betaling skal ordnes slik og slik”-type (vi ut fra det jeg kan se kreves for siste enten særskilt avtale eller særkilt/lovhjemmel, betalingsinstruksjon med uthevet skrift og til dels i rødt på faktura)
- 30. juli sendt e-post med henvisning til brevet og krav om begrunnelse og dokumentasjon for meningen inkl evt hjemmel man ønsket å påberope seg for denne samt presisering av forfallsdato 3. august og påminnelse om hva som ble sagt i betalingsoppfordring om å ta saken til retten ved manglende oppgjør i rett tid. Så langt ingen respons.
I alle skriv fra og med faktura er påpekt at eventuelle innsigelser må reiser innen forfall og bør være skriftlige. da kunden ved tvist har ansvaret for å godtjøre at disse er reist.