Hei forum.
I 2011 ble jeg diagnosert med bechterews og fikk endelig tilgang til å trene gratis. Jeg hadde ønsket å trene siden barnehagen så det var en utrolig mulighet. Da veide jeg 75kg ved 180cm høyde.
I 2013 hadde jeg fått meg en 4-pack, masse muskler og var utrolig stolt hver dag. De første månedene gikk jeg ned til 72kg, men så gikk jeg sakte opp til 77kg og holdt meg der i de siste ~6-10 månedene før jeg sluttet å trene.
I 2013/2014 så studerte jeg i England og det var den største tabben i livet mitt. Universitet løy, bedro og til slutt stjal de alle pengene jeg hadde og frøs kontoen min.
Med nødpenger fra konto #2 bestilte jeg nok mat til å spise 800 cal/dag i 60 dager.
Jeg gikk fra 77kg til 50kg. Huden skiftet farge, sprakk, ble tørr og jeg ble mye sykere.
Det er kanskje på tide å si at jeg hadde 10 medisinske tilstander på den tiden. Jeg landet med 7, men pga hvordan jeg ble behandlet fikk jeg også angst, depresjon og selvmordstanker.
Jeg kom endelig hjem og forventet at ting endelig skulle bli bedre, men så ble det ikke bedre.
Muttern kuttet meg ut omtrent så snart vi kom hjem. Plutselig var det ikke noe mat, transport eller penger å få for 20-år gamle meg som hadde 10 medisinske tilstander, ingen penger og som hadde sultet i 60 dager.
Jeg fikk kontakt med psykologen min som med en gang sendte meg til NAV for å få nødpenger.
Problemet var at jeg mottok en trussel da som sa at hvis jeg ikke betalte universitetet i England så så mye per måned så ville de sende personer til huset mitt for å dra meg til fengsel. Så dum jeg var hørte jeg på dem. Jeg tryglet jo så klart om å få bare en måned lenger frist før jeg skulle begynne å betale fordi jeg hadde sultet, men det var null sympati for dette og de sa at det ikke var deres problem.
Da forsvant 70% av inntekten og jeg fortsatte å sulte i 60 dager til.
Husker jeg riktig så hadde jeg ikke mat ca. 3 dager i uken på gjennomsnitt.
Jeg måtte gå ned et fjell for å komme til nærmeste matbutikk og den turen tok mye ut av meg. Etter en handletur ble jeg ofte liggenge mesteparten av dagen i 2-5 dager for å hvile nok til å handle igjen. Jeg hadde hverken penger eller muskler nok til å kjøpe maten jeg trengte. Endten kom jeg til butikken med for lite penger til å kjøpe nok, eller så var jeg for svak til å bære nok. Det var aldri en perfekt handletur.
Endelig etter 120 dager med sulting til sammen, så fikk jeg arbeidsavklaringspenger. Da kunne jeg endelig kjøpe mat basert på cal/kg istedenfor cal/penger.
Før 2 uker hadde gått hadde jeg nådd 85kg. Jeg var det motsatte av stolt av den vekten siden det var bare fett, og jeg veide meg ikke før jeg fikk flyttet til en kommunal bolig langt vekk fra min forferdelige mor.
Da veide jeg 104kg i 2014/tidlig 2015.
I de siste 4 årene så har jeg prøvd alt for å gå ned i vekt, men ingenting hjelper. De fleste treningsprogrammer avsluttet jeg innen 30 dager, men det var 4 jeg klarte å holde ut i 2-3 måneder.
Jeg prøvde å trene i studio med en plan som var laget for meg av en spesialist jeg besøkte da jeg ble innlagt i 3 uker for å forbedre helsen. Det vil si at i 3 uker trente jeg lett, fikk lære om kost og jeg ble undersøkt. Så var det å trene på nærmeste treningssenter.
Jeg varte å 3 måneder. Da hadde jeg fått 6-10 timer med paralyserende anfall dalig akkurat som jeg hadde i England, jeg var utmattet pga fatiguen min og jeg hadde blitt svakere. Musklene mine ville ikke bygge seg opp.
Det samme opplevde jeg da jeg trente med en gruppe utendørs hver uke. Selv da jeg mistet halvparten av timene til mine anfall så hadde det de samme resultatene.
Jeg prøvde selvstendig i studio igjen med min egen plan, men det ble samma resultat.
Til sist prøvde jeg å sykle fordi jeg pleide å sykle 4 timer hver dag da jeg var 10-16 år gammel. Etter 1 måned hadde jeg klart å gå ned til 94kg av en eller annen grunn, men følte meg noe dårlig. Jeg fortsatte til 2 måneder hadde gått og var utrolig syk, men fordi jeg hadde klart å miste 10kg så ønsket jeg hardt å fortsette. Etter 3 måneder med sykling måtte jeg gi meg. Jeg klarte så vidt å kunne bruke 2 timer hver dag ved PCen og så hadde jeg ikke energi til noe annet.
Per i dag har jeg også vært innom hele 9 dieter uten resultater. Enten skjer ingenting når jeg skifter kosthold eller så går jeg opp i vekt. Som ved min 9ende diet gikk jeg opp til 110-111kg da jeg sluttet å spise pizza. Hele den dieten gikk ut på å fjerne ting fra livsstilen min istedenfor å begrense hva jeg kunne spise. Altså å sette grenser på hva som IKKE kunne spises, det motsatte av de andre 8 dietene.
Hva kan jeg gjøre for å miste hvertfall 20kg? Jeg føler at jeg har prøvd absolutt alt og ingenting hjelper, men det må være noe jeg kan gjøre. Jeg er ufør så jeg har all tid i verden.