Jeg og min samboer gjennom 10+ år har to felles barn og vi skal gå fra hverandre (ulike ønsker om samlivet, men ellers ingen konflikt, rusmisbruk, vold, utroskap, el.l.). Den ene parten har leid seg en leilighet i nærheten, mens den andre parten skal bli boende med barna i vårt felles anskaffede hus for at barna fortsatt skal kunne gå på samme skole, være i samme nærmiljø, etc., i en periode før vi selger huset. Denne perioden kan være alt fra noen måneder til flere år. Vi får avdragsfrihet på huslånet slik at det økonomisk sett skal gå rundt.
Nøyaktig samværsfordeling er ikke fastsatt ennå siden vi bla. må se hvordan det i praksis fungerer når barna bor i den ene partens ikke så veldig store leilighet. En 50/50-fordeling kan bli vanskelig å følge slavisk siden leiligheten jo er liten, men på den annen side kan det likevel fungere mer eller mindre greit siden avstanden mellom de to husstandene er nokså liten (5 min gange). Mer realistisk er at de bor annenhver helg pluss en og annen overnatting i leiligheten til den ene parten, og ellers i huset med den andre parten. Altså en 80/20-fordeling eller deromkring.
Det som er spørsmålet er hvilken fordeling som er lurest økonomisk sett, hvilken vi skal bli enige om oss imellom og mot det offentlige. Er det noen økonomiske rettigheter/fordeler man mister ved å velge et alternativ fremfor et annet? Vi skal samarbeide om det felles økonomiske (barna, huset) og ønsker ikke å miste fordeler eller ytelser pga. at vi tar feile valg i hvordan vi gjør dette.
Tenker da på ting som dobbel/utvidet barnetrygd, foreldrefradrag på skatten, endret skatteklasse, økt uføretrygd (en part er 50% uføretrygdet), økt arbeidsledighetstrygd (en part er arbeidssøkende), bidrag fra den ene til den andre pga. ulik inntekt og ulikt foreldreansvar, osv.
Noen råd om hva vi bør tenke på? Hva bør vi undersøke om vi har krav på?