Nå trenger jeg virkelig å få ut litt som gnager fælt. Jeg er en mann i midten av 20 årene. Jeg er godt etablert med utdannelse, jobb, bolig og bil. Jeg ser på meg selv som voksen for alderen, både personlighet, hobbyer og hva jeg faktisk jobber som gjør at jeg føler meg eldre en det jeg er. På en jobbreise i starten av juni møtte jeg en fantastisk dame og vi endte opp sammen denne kvelden og natten. Jeg visste at hun var eldre enn meg, men ikke hvor mye. Dagen etter finner jeg ut at hun er 16 år eldre en meg, noe som for meg ikke er problematisk. Så til det som er problematisk; HUN ER GIFT.
Dagen etter pratet vi selvfølgelig sammen og når vi skilte lag den dagen fortsatte samtalene pr telefon osv. Etter dette har vi møttes flere ganger og hver gang har vi det fantastisk sammen. Vi forteller hverandre ofte at vi savner hverandre og skulle ønske at vi var sammen hele tiden. Til og med mens hun er på ferie med sin mann har vi kontakt og jeg får stadig beskjed om at hun skulle ønske at det heller var meg hun var på ferie med. Vi har det rett og slett fantastisk sammen de få timene det lar seg gjøre og jeg har selvfølgelig blitt stormforelsket i denne kvinnen. Så forelsket at jeg faktisk ikke klarer å tenke på noen andre enn henne. Jeg er singel og har jo alle muligheter for å finne en dame, men jeg har bare ikke lyst eller ork til å bry meg om noen andre akkurat nå. Jeg klarer bare ikke å involvere meg i en annen dames liv og synes alt annet enn henne er kjedelig.
Hennes mann er på hennes alder, de har vært gift noen år og eier bolig sammen, de har ingen barn og ei heller ett samliv. Han har en slik jobb at han er borte i lange perioder og det kan fort gå 4-5 mnd før de ses. Hun har fortalt meg at forholdet deres er problematisk og hun vet ikke hvor lenge hun orker dette mer. Det er fortsatt kort tid siden vi møttes første gang, og jeg er ikke i en slik posisjon at jeg kan sette noen krav til at hun skal gjøre det ene eller det andre, men min klare mening er at hun bør gå fra han, da hun både er utro og ulykkelig i forholdet deres. Jeg har fortalt henne at jeg har følelser for henne, og hun sier at hun også er ute på tynn is. Jeg har ingen intensjon til å ødelegge deres ekteskap, jeg oppmuntrer henne ikke til å gå fra han, men om hun ønsker å gjøre det, er jeg klar for å ta henne i mot.
Jeg kan ikke si jeg er veldig glad for den situasjonen jeg har havnet opp i, og jeg håper på at jeg ikke kun blir brukt som en god nummer 2, selv om det er stor sjanse for det. Så tenker jeg også litt, hva så? Om hun fortsetter slik, til den dagen en av oss avslutter det så har jeg jo hatt en fin tid sammen med en fantastisk dame. Jeg har ingen hast med å skaffe meg noe seriøst så lenge jeg kan møte henne. Kanskje jeg også blir enda litt bedre kjent med meg selv opp i alt dette? Som skrevet tidligere, aldersforskjellen er ikke et problem for meg og jeg kan virkelig se oss to sammen.
Hva tror dere?
Anonymous poster hash: 5921b…08e