Ingen som har passert München i bil kan ha unngått å se den spesielle bygningen som ikke bare er et BMWs hovedkontor, men et landemerke for byen og hele Bayern.
Fra land til by
Beliggende i det som for noen tiår siden var godt i utkanten av byen, men som ble et nytt utviklingsområde da byen ble tildelt De olympiske leker for 1972. Olympiaparken ligger bare noen steinkast unna.
LANDEMERKE: Du ser toppen av BMW-bygget fra mange plasser i München, ikke minst fra den nærliggende Olympiaparken.
BMW hadde allerede sin fabrikk liggende der, men da de overtok Glas midt på 1960-tallet, fikk de ny produksjonskapasitet i Dingolfing. Som en konsekvens bestemte man at man skulle bygge et nytt hovedkontor og museum ved fabrikken i München.
Visjonær
Arkitektkonkurransen ble vunnet av den sveitsiske arkitekten Karl Schwanzer. Han hadde store tanker om hvordan arbeidsmiljøet og arbeidsflyten kunne forbedres i administrative landskap ved å radikalt endre utformingen.
ÅPENT: Arkitekten Karl Schwanzer bygde en modell av en hel etasje med åpent landskap for å overbevise BMW-ledelsen om mulighetene for nye arbeidsformer.
Alle som har vært på større middager vet hvor mye hyggeligere det er med runde bord enn langstrakte, og det var noe av grunnideen til Schwanzer. For å overbevise BMW-ledelsen bygde han en hel etasje ferdig innredet i et filmstudio, slik at de selv kunne se – og ikke minst gå omkring i – landskapet. Han fikk oppdraget der og da.
ESTETISK: Inngangspartiet var holdt åpent slik at det kunne brukes til ulike formål.
Ingeniørkunst
Schwanzer var nærmest like opptatt av byggemetoden som utformingen, og de månedene som fulgte fra byggestart i 1970 må ha vært nærmest like spektakulære å bivåne som det ferdige bygget.
INGENIØRKUNST: Etter at det sentrale tårnet var støpt, ble hver av de over 20 etasjene støpt og klargjort på bakken før de gradvis ble heist opp i riktig posisjon.
Først reiste man den sentrale strukturen som en glideforskaling til 100 meters høyde. Så skulle man kanskje tro at man startet på bakken og bygde seg oppover. Men nei.
I stedet ble hver etasje av kontorfløyene med fire forbundne sylindre gjort ferdig av prefabrikerte elementer på bakken for så å heises opp under etasjen over. Slik jobbet man hele tiden under tak mens løfteoperasjonen gikk sin gang.
Olympiske leker
16 måneder etter byggestart sto det 101 meter høye bygget på 21 etasjer, bestående av fire sylindriske tårn, ferdig. Akkurat i tide til sommer-OL i 1972.
Ett element manglet dog. BMW hadde ikke fått godkjennelse av byens myndigheter til å plassere logoen på toppen av bygningen. Da tok BMWs styreformann saken i egne hender og fikk trykket logoen på et gigantisk banner og heist opp «for å se hvordan det tok seg ut». En slik sjanse til å gjøre seg synlig for verden kunne man ikke la gå fra seg.
HISTORIEN INTAKT: Samtidig med hovedkontoret ble også BMW Museum bygd for 50 år siden. Her med en rekke av Art Cars i forbindelse med jubileet.
Ikon
I dag er logoen for lengst på plass og godkjent. 50 år etter ser bygget uforskammet modernistisk og frekt ut, slik et virkelig signalbygg skal gjøre, og det har tålt tidens løp bedre enn de fleste bygg visuelt.
Innvendig har man selvsagt måttet gjøre endringer i takt med innføringen av ny teknologi og andre måter å jobbe på. Men bortsett fra en omfattende renovering for vel 15 år siden, har man bevart det særpreget og den åpenheten som ble skapt den gang.
STOLT SJEF: BMW-sjef Oliver Zipse på jubileumsfeiringen i BMW Welt, med Vierzylinder i bakgrunnen.
– Å snakke om visjoner krever også at du tenker forbi nåtiden for å få en følelse av hva som kan stå seg bra i fremtiden. Med BMW-hovedkvarteret tenkte man langt, sågar forbi i dag. Det skal godt gjøres å skape noe mer moderne, selv i 2022, sa BMW-sjef Oliver Zipse ved jubileumsfeiringen.
IKON: Selv om det ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet, er BMWs kåret til et av verdens 15 mest spektakulære hovedkvarter.
Fra forbrenning til el
Det er en liten skjebnens ironi når Firesylinder’n er 50 år samtidig som BMW står midt i et teknologiskifte til elektriske biler. Og ved en litt smart lyssetting kan man omdanne de fire sylindrene til å illustrere fire batterier. Det hadde nok ikke engang Karl Schwanzer forutsett.