– Det største problemet var å få betalt i bomstasjonene på motorveien. Dørene lar seg ikke åpne inntil betalingsautomatene, og de små vinduene er alt for lave. Men bilen i seg selv er jo så lav at jeg kunne kjøre under, gliste André Binda da han ankom Villa d’Este for noen år siden, før bombrikker var vanlige.
Strabasiøs tur
Turen de 35 milene fra hjemmet i Monaco hadde foregått på egne hjul til Villa d’Este for å vise frem sin unike Italdesign-bygde Maserati Boomerang. Giugiaros bidrag til de kileformede sportsbilene på starten av 1970-tallet hadde døråpning som ikke lot seg kombinere med bomstasjoner.
Punktering på venstre bakhjul hadde også bidratt til en mildt sagt strevsom tur til Italia for å møte utstillingspublikum der igjen, mange tiår etter debuten. Noen test av den forespeilede topphastigheten på nærmere 270 km/t hadde det heller ikke blitt underveis.
DESIGNSTUDIEN: Designstudien ble vist i Torino høsten 1971.
Kileformet drømmebil
Første gang publikum kunne få se Maserati Boomerang var på Torino Motor Show i 1971. Da som en statisk stilstudie, men til Genève-utstillingen våren 1972 hadde Italdesign Giugiaro fullført arbeidet til en fullt funksjonerende konseptbil basert på drivlinjen fra en Maserati Bora.
KJØRBAR: Italdesign brukte høsten 1971 og vinteren til å gjøre Boomerang helt ferdig og kjørbar til Genève 1972, hvor den debuterte for nøyaktig 50 år siden denne uken.
Dette var på en tid da Citroën eide Maserati. Så produktet ble en miks av Maseratis 310 hestekrefters 4,7-liters V8-motor og Citroëns hydraulikk og interiørdetaljer.
Men det var ingen ting ved det tekniske som kunne ta noe som helst oppmerksomhet bort fra den sylskarpe designen Giorgetto Giugiaro hadde skapt. Frontruten hadde en vinkel på kun 13 grader, knapt noe som kunne betraktes som konservativt. Men den gang var det helt i tråd med hvordan konseptbiler skulle se ut.
1970-TALLSNOSTALGI: Slik så fremtidsvisjonene for dashbord ut for 50 år siden.
Skarp tidsånd
Hvilken konseptbil som var den første med kileform er ikke så lett å si. Men da Bertone debuterte sin Lamborghini Marzal i 1967 var det i hvert fall et kraftig skifte fra mykere og rundere former i fronten til en design som var langt skarpere og mer brutal. Mesteren bak Marzal var Marcello Gandini, og han skulle også bli den rene kileformens mester i årene som fulgte.
Ved å flytte motoren fra fronten til bak kupeen, slik som på den revolusjonerende Lamborghini Miura i 1966, fikk designerne nye muligheter for et helt annet uttrykk på bilene. Også i luftfart og ikke minst romfart skjedde det ting. Månen var i ferd med å erobres for første gang. Klart slikt var inspirerende – også for bildesignere!
Linjene i fronten kunne senkes kraftig uten en motor å ta hensyn til, og designerne kunne dra nærmest ubrutte linjer fra fronten, i ren kileform over frontvinduet og taket helt til en dramatisk avslutning i hekken.
Italiensk varemerke
Selvsagt hadde man jobbet med luftmotstand i mange år, men på slutten av 1960-tallet ble kileformen i fronten ble tatt til proporsjoner man ikke trodde var mulig.
Spesielt i Italia med deres designere og sportsbiltradisjoner. Bertone og Gandini fulgte opp med Alfa Romeo Carabo i 1968, samtidig som Giorgetto Giugiaro dannet sitt eget Italdesign og debuterte med Bizzarrini Manta.
ORIGAMI: Designen av Boomerang er sylskarp.
I 1969 og 1970 fulgte Pininfarinas Paolo Martin opp med to vanvittige konsepter basert på racerbilen Ferrari 512S, samtidig som Giugiaro utforsket ideene på en Alfa Romeo 33 kalt Iguana.
Ingen av konseptene ble videreutviklet direkte til noen produksjonsmodell før Lamborghini Countach. Og det skulle gå tre år fra prototypen ble lansert i 1971 til den gikk i produksjon i 1974, nærmest uforandret fra konseptet. Men selv om de fleste konseptene forble rene one-offs hadde de en kraftig påvirkning på bilenes visuelle uttrykk utover 1970-tallet, med en langt mer kantete linjeføring.
Forlatt i Spania
Italdesign var bare tre år gammelt da Maserati Boomerang debuterte, men den demonstrerte et mot og en stødighet som virkelig åpnet øynene for det unge selskapet. Og selv om det er vanskelig å finne en produksjonsbil med proporsjonene til Boomerang er det ingen tvil om at den influerte en epoke med design med brettekanter og skarpe profiler utover 1970-tallet. Du ser klare spor av den i Giugiaro-designene Lotus Esprit og også Volkswagen Golf.
Etter Genève-visningen i 1972 fortsatte Boomerang ferden til bilutstillingene i Paris, London og til slutt Barcelona der den ble pensjonert og solgt i 1974. En skulle kanskje tro at en så spesiell bil gikk rett inn i Maseratis eller Italdesigns egne samlinger, men slik var det ikke.
Selskapene trengte penger, og etter at konseptene hadde gjort nytten på utstillingsarenaene ble de gjerne solgt. Så også med Boomerang, som etter hvert havnet den i hendene til en nattklubbeier i Benidorm. Og der forfalt den med stadig mer rust og andre mekaniske plager, inntil en tilfeldig turist skulle komme til unnsetning.
SPANSK FORFALL: Bilen havnet i Benidorm sent på 1970-tallet, hvor en kan se hvor rusten den var i kanalene.
Tysk redning
– Jeg var på ferie i Benidorm i 1980 da jeg plutselig så den ute i trafikken. Siden jeg allerede da var en Maserati-entusiast skjønte jeg umiddelbart hvilken unik bil det var. Så jeg forsøkte å følge den, men den ble borte for meg….inntil jeg så den igjen parkert utenfor en nattklubb der. Jeg ga meg ikke før jeg fikk tak i eieren og kjøpt bilen, fortalte tyskeren Bertold Ollman oss på Italian Day på Quail Lodge i Carmel Valley i 1995.
REDNINGSMANNEN: Bertold Ollman kjøpte bilen i 1980 og fikk den restaurert i løpet av det neste tiåret. Her vårt første møte med bilen og redningsmannen på Quail Lodge i California i 1995.
Det var første gang vi så den spektakulære bilen live. Ollman hadde fått den restaurert i løpet av 1980-tallet. I 1990 var den ferdig og ble vist på Bagatelle i Paris, hvor Giugiaro fikk se den igjen og signerte den. Da vi møtte Ollman hadde han flydd den over til California for å vise den der og på Pebble Beach, hvor den tok pusten fra et blasert publikum.
Etter å ha vist den på en rekke utstillinger på begge sider av Atlanteren ble den solgt på Christie’s Rétromobile-auksjon i 2002. For den nette sum av 628.000 dollar forsvant den inn i en samling i Midt-Østen, men allerede tre år senere kom den tilbake for å selges hos samme auksjonshus igjen. Da hadde prisen økt til en million dollar.
SLITSOM TUR: 35 mil fra Monaco til Cernobbio i 2005 medførte blant annet punktering på bakhjulene underveis. Se hvor lav den er mot dagens biler.
Fransk entusiasme
Den nye kjøperen var den franske bilsamleren André Binda i Monaco som straks tok den spesielle bilen ut på veien. Fra før hadde han en annen unik kilebil: Pininfarina Ferrari 512S Berlinetta fra 1969. Våren 2006 kjørte han Boomerangen til Villa d’Este ved Como-sjøen, vårt andre møte med den spektakulære konseptbilen.
BERETTIGET OPPMERKSOMHET: Boomerang var en av de store stjernene på Maseratis 100-årsfeiring i 2013. Foto: Torgeir Toft Engerud
Senere viste Binda bilen på en rekke arrangementer de ti årene han eide den, som under Maseratis 100-årsjubileum i 2013, der den fikk en spesialpris. To år senere bestemte eieren seg for å la andre overta ansvaret for den unike bilen som nok en gang ble auksjonert i Paris-området. Den gang på Bonham’s Arts & Elegance-auksjon.
I løpet av ti års eierskap hadde den steget i verdi til 3,35 millioner euro. En meget pen avkastning, spesielt med tanke på hvor mye moro han hadde med bilen i løpet av de årene.
AKTIV EIER: André Binda hadde den unike bilen i ti år og viste den på mange arrangementer før han solgte den i 2015.
Hvem den nye eieren er vet vi ikke, for den har ikke vært vist frem på de syv årene som har gått siden den ble solgt. Og abstinensen føles. Etter å ha møtt den en håndfull ganger siden 1995, ser vi gjerne Boomerangen komme tilbake igjen. Det er jo det boomeranger skal gjøre, komme tilbake.