Verdens eneste – og vindusviskere fra det japanske lyntoget Shinkansen

Les hele artikkelen

Hvis du blir bedt om å nevne superbiler fra 1990-tallet, vil nok de fleste lett komme opp med Ferrari F50, Lamborghini Diablo, Jaguar XJ220 og McLaren F1. Andre vil kanskje fylle på med Mercedes-Benz CLK GTR, Porsche 911 GT1 og Bugatti EB110.

De aller færreste ville nok nevne Isdera Commendatore 112i. Et ambisiøst prosjekt som havarerte økonomisk etter kun én bil. Men hvilken bil!

HEKKMOTOR: Selvsagt handler det om en hekkmotorbil, med en Mercedes-Benz V12 som kraftforsyning.

Foto: Ivar Engerud

Ett eksemplar

– Jeg er så fascinert av disse ukjente heltene i bilhistorien. Jeg har lyst til å dele disse bilene og deres historie med verden. Tenk hvilke hindre Eberhard Schultz og andre tilsvarende entusiaster har klatret over for å realisere sine prosjekter, sier Phillip Sarofim (36) mens vi studerer hans seneste nyervervelse.

Isdera Commendatore 112i er virkeliggjøringen av drømmen til tyskeren Eberhard Schulz. Det var ikke akkurat pinglespesifikasjoner han hadde i tankene da han gikk all in i utviklingen av sin egen superbil tidlig på 1990-tallet.

GLATT: Karosseriet er langt og glatt.

Foto: Ivar Engerud

Det lange, glatte og håndbygde karosseriet er av Schulz egen design rundt den hekkplasserte Mercedes-Benz V12-motoren som rundet 400 hestekrefter. Profilen kan minne litt om Jaguar XJ220, og ulike deler ble plukket fra ulike merker, som lykter fra Porsche og vindusviskere fra det japanske lyntoget Shinkansen.

PORSCHE-LYKTER: Til minne om sin fortid i Porsche inkorporerte han Porsche hovedlykter i designen.

Foto: Ivar Engerud

Prosjektet ble fullført i 1993, og toppfarten på det unike uhyret var like nord for 340 km/t.

Erfaren drømmer

Schulz var ikke akkurat noen novise da han gikk løs på sitt ultimate prosjekt. Allerede i 1971 hadde han bygd sin egen bil kalt Erator GTE og kjørt til Porsche og Mercedes-Benz for å overbevise dem om at han burde bli designer. Selv om den formelle CVen var tom, mente Porsche at han hadde så mye talent at de tok ham inn i varmen og tilbød ham jobb.

Selv om han jobbet for Porsche, kunne ikke Schultz dy seg på fritiden på hjemmebane. Her syslet han med et konsept som han mente skulle være en verdig arvtager til Mercedes-Benz 300 SL. Prosjektet ble så altoppslukende at han etter hvert sluttet hos Porsche, og mot slutten av 1970-tallet debuterte han sin CW311 på Frankfurt-utstillingen.

Han satte opp sitt eget selskap, Ingenieurbüro fur Styling, Design und Racing, forkortet Isdera. Det ble også navnet på bilene han utviklet og bygde, ikke minst vel et dusin av noe han kalte Isdera Imperator 108i Spyder med en 5,0-liters Mercedes-Benz V8-motor.

Superbil for 1990-tallet

Schulz hadde enda mer på gang for 1990-tallet, da han for alvor ønsket å ta opp konkurransen med de etablerte superbilprodusentene. Den bilen ble designet rundt en 6,0-liters Mercedes-Benz V12, RUF-tunet girboks, Porsche hjuloppheng og et navn som var en hyllest til Enzo Ferrari: Isdera Commendatore 112i. Prisen skulle være i overkant av 500.000 euro, og beregnet byggetid var et halvt år per bil.

GULLWING-INSPIRASJON: Schulz var en stor fan av Mercedes-Benz 300 SL GULLWING, og Isdera fikk enorme måkevingedører.

Foto: Ivar Engerud

Som for så mange slike drømmeprosjekter hang ikke økonomien med på toppfarten. Pengene rant ut av selskapet like raskt som bilen akselererte, og hele Isdera-prosjektet gikk over ende i 1993 etter å ha brent av i størrelsesorden fire millioner euro.

AERODYNAMISK: Det ble lagt stor vekt på å gjøre designen så aerodynamisk som mulig.

Foto: Ivar Engerud

Opp av asken

Schulz beholdt selve utstillingsbilen, som ikke var kjørbar, og i 1996 lyktes han å finne en kjøper til den i Sveits. V12-eren ble byttet til en 6,9-liter på 619 hestekrefter, Isdera-emblemene ble fjerne og bilen ble gjort godkjennbar for bruk på vei.

FUNKSJONELT: Interiøret er racingpreget og minimalistisk.

Foto: Ivar Engerud

I 1997 ble den inkludert i PlayStation-spillet Need for Speed II, og i 1999 kunne endelig Schultz vise den på Frankfurt-utstillingen, denne gang som Silver Arrow. Noe salg av bilen ble det imidlertid aldri, for forlangende var i størrelsesorden 15 millioner kroner.

Igjen forsvant bilen inn i mørket for å bli glemt, men ikke helt. I 2016 ble den igjen satt tilbake til den opprinnelige 1993-spesifikasjonen, før den dukket opp på RM Sotheby’s Paris-auksjon 13. februar 2021. Etter en heftig budrunde falt klubben på en pris rett i overkant av 11 millioner kroner, og kjøper var Phillip Sarofim.

GATELEGAL: Isdera gikk konkurs før bilen ble godkjent for gatebruk, men sveitsiske interesser spyttet inn penger for å fullføre prosessen, slik at den er registrerbar.

Foto: Ivar Engerud

Besettelse

– Jeg er jo et barn av spillgenerasjonen, og da jeg var barn var Playstation og «Need for Speed»-spillet selve favoritten. Der var også Isdera en av de heftigste bilene, så jeg har «kjørt» den mye i oppveksten.

– Da jeg så at den skulle opp på RM Sotheby’s Paris-auksjon i februar 2021, ble jeg helt myk. Jeg visste ikke engang at den eksisterte, så jeg bare måtte ha den, avslutter Sarofim.

UNG ENTUSIAST: Phillip Sarofim er en av de mest spennende unge bilentusiastene å følge om dagen, med planer som kan ta pusten fra de fleste.

Foto: Ivar Engerud