– Skulle jeg ventet til jeg fikk tak i manglende originaldeler hadde jeg aldri blitt ferdig. For deler til en 1929 Hupmobile 8 finnes knapt, selv ikke i USA. Det er bare å reparere de delene som er der eller lage det som må til, resonerer Kjetil Steineide fra Sel i Gudbrandsdalen.
INGEN PROBLEMER: Med nyrestaurert bil og fullt overhalt drivlinje, går den 93 år gamle Hupmobilen glimrende både høyt og lavt.
Sjeldenhet fra starten
Bilen han har restaurert er en av de sjeldneste veteranbilene i Norge.
Hupmobile produserte rett over 50.000 biler i 1929 og var med det den 18. største produsent i USA i en tid da det fantes rundt 50 amerikanske bilmerker. 1920-tallet hadde redusert antallet og økt konsentrasjonen rundt de store med Ford i klar ledelse.
Hupmobile markedsførte to basismodeller i 1929 Century 6 og Century 8, og de bygde bare rundt 3.200 eksemplarer av sin største modell. Det antallet ble fordelt på seks karosserityper fra fabrikk: Fire lukkede og to åpne versjoner, hvorav denne «Seven Passenger Phaeton» var – og er – den desidert sjeldneste.
NETT: Hupmobile tittet til Europa på design, og den vakre syvseteren er langt mindre enn mange av sine amerikanske brødre.
– Jeg har søkt etter andre slike biler både på nett og via kontakter, men ikke funnet noen flere av akkurat denne typen, hverken i Europa, USA eller andre steder i verden.
Til daglig jobber Steineide som salgskonsulent for Felleskjøpet innen landbruksmaskiner, og veterantraktorer har lenge vært en hobby. Sammen med broren har han samlet et tresifret antall av arten og vært aktiv i Sjoa Heidal Gammel Teknisk Forening.
Men lysten på en klassisk syvseters veteranbil hadde stadig vokst, så da muligheten til å kjøpe denne Hupmobilen dukket opp i 2019 slo han til.
Omfattende prosjekt
– Den så ut som en bra bil i relativt god stand, men det var litt rust og så gikk den fort varm. En tidligere eier hadde begynt på restaurering med ny kalesje og nyoverhalte bremser, men den tålte ikke motbakker før den begynte å koke.
FINE DETALJER: Hupmobile siktet langt høyere i markedssegmentene i siste halvdel av 1920-tallet, og det gjenspeiler seg i kvaliteten på detaljene.
Etter å ha tatt ut radiatoren kunne Kjetil konstatere at den var potte tett, så det var bare å skaffet et nytt register. Da var jobben i gang. En jobbe som skulle bli mer omfattende enn han først hadde tenkt, som så mange slike prosjekter.
ORIGINALFARGER: Hupmobile satset utradisjonelt på farger, med store valgmuligheter, og denne hadde oransje felger som ny.
– Når vi begynte å undersøke nøyere i karosseriet, så dukket det opp råttent treverk. Da var det ingen vei tilbake. Den måtte plukkes helt ned og bygges opp på nytt.
Motoren ble åpnet og forsynt med nye pakninger, toppen ble planet og ventiler og forgasser overhalt, samt at nye lagre ble satt inn. Heldigvis var stempler og sylindre i orden, så det ble ikke rørt, men for øvrig ble alt av deler overhalt eller erstattet med nye.
ANALOGT: Dashbordet i en Hupmobile 8 er veldig analogt, nærmest kunstnerisk utført.
– Heldigvis har jeg tilgang til både dreibenk, fres og andre maskiner via jobben, og jeg er utdannet mekaniker, så jeg sto ikke i beit, selv om deletilgangen er elendig.
Intensivt
Startskuddet for arbeidet gikk i slutten av oktober 2019. Ti måneder senere, i august 2020, kunne den relativt lille og smekre 7-seteren rulle ut av garasjen igjen i toppstand, klar for mange mil og år på veien.
SELVGJORT ER VELGJORT: Kjetil Steineide kan være stolt av arbeidet han har gjort på sin nydelige Hupmobile 8 Phaeton.
– Det ble ti måneder hvor alt av penger og fritid gikk inn i prosjektet. Det var rett i gang etter jobb, og så gikk det til nærmere midnatt, og i helgene ble stort sett hver lørdag og søndag tilbrakt i verkstedet.
Fra Harrah’s
Bilen hadde kommet til Norge i 2015 fra en amerikansk entusiast som hadde hatt den helt siden 1978.
Før den tid hadde den hatt sitt tilhold i Harrah’s Automobile Collection i Reno, Nevada, hvor kasinoeier Bill Harrah bygde opp verdens største bilmuseum med 1.500 biler fra 1962 til sin død i 1978! Der, blant de fineste bilene i verden, i verdens mest legendariske bilmuseum, sto den sammen med ytterligere 14 Hupmobile-modeller av årganger fra 1911 til 1941.
BRUKES: Kjetil Steineide er ikke redd for å bruke bilen, også i regn og på grusveg.
Et merke å regne med
Hupmobile ble grunnlagt sent i 1908, og allerede på Detroit Auto Show i februar 1909 kunne brødrene Hupp presentere sin første bil, kalt Model 20. Det var en rent ut sagt sjarmerende toseter til en pris av 750 dollar, rett i konkurranse med markedsledere som Ford og Oldsmobile.
Den ene av brødrene, Robert Craig Hupp, hadde nemlig jobbet hos disse to første masseprodusentene. Han visste at effektivitet og volum var nøkkelen til lav pris, markedssuksess og lønnsomhet. Allerede året etter introduksjonen passerte årsproduksjonen 5.000 biler.
Fundamentet for suksess var lagt. Og selv om grunnleggeren røk uklar med de andre aksjonærene og solgte seg ut allerede i 1911, var Hupp Motor Car Company et selskap å regne med på bilmarkedet.
På høyden
I 1912 var Hupmobile det sjette største merket i USA. De greide å holde seg på topp ti ytterligere to år, før de ble forbikjørt av konkurrentene i lavprismarkedet i større og større grad.
Utover 1920-tallet var tiden i ferd med å løpe ut for Hupmobile. I 1925 tok de en beslutning om å satse på dyrere segmenter i stedet for å konkurrere med Ford og Chevrolet. En konkurranse de ville tape, med de to masseprodusentenes enorme produksjonskapasitet og salgstall.
Tiden for firesylindrede Hupmobiler var over. Lista ble hevet til 6- og 8-sylindrede, kraftigere og mer eksklusive bilmodeller kalt Century Six og Century Eight. Fine modeller i et veldig konkurransepreget marked hvor det var klart at ikke alle ville overleve.
SIKTET MOT STJERNENE: Med sin 8-sylindrede modell siktet Hupmobile seg inn mot luksusmarkedet, noe også annonsene med vakre kvinner i forgrunnen gjenspeilet.
Tung depresjon
Med depresjonen etter børskrakket høsten 1929 skulle 1930-tallet bli en eneste langt dødskamp for å holde kreditorene på avstand mens man forsøkte å fornye produktene i takt med tidens krav.
Superdesigneren Raymond Loewy ble hentet inn for å utrette mirakler. Til liten nytte. Å være pioner innen «Aerodynamic» design vant ikke de amerikanske kundene mot midten av 1930-tallet.
I takt med fallende salg forsvant salgsapparatet.
Dødsstøtet
Med noen positive signaler i bilmarkedet utover i siste halvdel av 1930-tallet forsøkte Hupmobile desperat å finne en måte å komme tilbake.
Konkursen i Cord i 1937 ga en åpning for å skape en helt ny, moderne Hupmobile-modell med alt produksjonsutstyret fra Cord 810. Med redesignet front og konvensjonell bakhjulsdrift, skulle Hupmobile «Skylark» bli den suksessen Cord aldri hadde blitt. Trodde man.
For sikkerhets skyld fikk man også en annen tung pasient med på laget: Graham. De hadde grovt sett samme diagnose og nær-døden-opplevelse som Hupmobile. Deres modell fikk navnet «Hollywood».
Å parre to selskaper med store problemer for å skape en ny suksess lykkes sjelden, og det gjorde det i hvert fall ikke her. Selv uten de mørke skyene som Den andre verdenskrig begynte å sende inn over USA, hadde det nok uansett gått over ende, som det gjorde etter drøyt 300 Skylarks, sommeren 1940.
LANG REISE: For 50 år siden sto den i Harrah’s Automobile Collection i Reno, verdens største bilmuseum, men nå har den havnet i gode hender i Norge.
Hupmobile-eventyret varte i drøyt 30 år, og en av de fineste bilene fra dette merket har funnet veien til Norge.