«Porpoising» kaller man det på engelsk, et nyord som tidligere Formel 1-fører Mario Andretti oppfant i 1979, for å beskrive bevegelsen da han kjørte sin Lotus 80. Den gang satset man også på «ground-effect» aero-løsninger under bilene. Problemet var den uønskede bevegelsen, der bilen gynger, eller duver opp og ned som en nise i sjøen.
Ekstra marktrykk under bilen, gjør at fronten suger seg ned til underlaget. Jo raskere man akselererer, desto mer marktrykk oppstår. Idet fronten nærmer seg asfalten, blir det stor trykkforskjell mellom gulvet og bakken. Treffer gulvet bakken, vipper fronten opp igjen og prosessen starter på ny. I verste fall kan den plutselige glippen forårsake ulykker på banen.
Tilbake etter 40 år
Fra slutten av 1982 og frem til i år, var «ground-effect»-grep så godt som bannlyst i Formel 1. Ulempene var større enn fordelene. Nå som vi skriver 2022 er prinsippet tilbake, det å skaffe seg marktrykk ved å manipulere luftstrømmen under bilene, og slik «lime» dem til bakken.
NISE: Også Red Bull har problemer med «porpoising», gynge-bevegelsen oppkalt etter hvordan niser beveger seg.
Foruten større hjul, er den største forskjellen mellom årets og fjorårets Formel 1-biler, endringen fra å ha mest aerodynamikk oppå bilene til under bilene. Det gikk som det måtte gå. Under testing i Barcelona i slutten av februar, virket det som om F1-bilene gynget i høy fart.
– Jeg tror at de fleste av oss i det minste undervurderte problemet, for på banen spretter vi mer enn forventet, uttalte lagsjefen til Scuderia Ferrari Mattia Binotto.
Senere kunne han fortelle at løsningen var funnet. Det gjenstår å se.
Utviklet i vindtunnel
Årets biler er mer avanserte enn de var på 1970- og 80-tallet, men de er utviklet på data og i simulert toppfart i vindtunneler. I virkeligheten forblir de fysiske prinsippene de samme. Mercedes, Red Bull og Ferrari, sliter nå med det samme problemet som mindre lag som Aston Martin, Alfa Romeo og Haas har. Enn så lenge har Formel 1 blitt en tanke mer rettferdig.