Selv om Toyota GR86 er rimelig, får du ikke noe gratis når du ønsker å piske den til det ytterste. Du må gi den høyt turtall, jobbe med clutchen og giret samt slite med rattet for å få det til, men du verden så moro det blir.
Det er ikke dette som vanligvis kjennetegner en Toyota, da noen kunder innrømmer at de kjører det japanske bilmerket for å vise at de er uinteressert i bil. Det de er interessert i er et fremkomstmiddel som fungerer, noe det da også gjør, selv om deres hybride drivlinjer er lite inspirerende for de kjøreglade. Bilene er samtidig praktiske og komfortable, noe som ikke beskriver deres Gazoo Racing-modeller Supra, Yaris og nå den nye GR86.
Lyd og lys
Der er i stedet støynivået påtrengende, komforten beskjeden og premiumfølelsen fraværende. Det er likevel ikke det du tenker på når det blinker i turtallindikatoren i dashbordet på 7.500 omdreininger og hjernen forhåpentligvis sender riktige signaler til føtter og hender. Og for så vidt resten av kroppen også, litt avhengig av hvor mange av støttefunksjonene du har slått av.
Knappen med Trac og et målflagg lyser opp et symbol i dashbordet og forteller deg at du kan understyre, spinne og og overstyre kontrollert uten å øke risikonivået til det uanstendige. Holder du ESP-knappen inne i noen sekunder lyser enda et symbol opp og du er på egenhånd, bokstavelig talt. Det betyr at den ferske driftingverdensmesteren Fredric Aasbø kan kjøre sidelengs i blårøyk så lenge han ønsker mens du kan spinne og sladde så mye du tør og kan.
På en regnvåt ParcMotor Castelloni utenfor Barcelona betyr det mye og sakte, men samtidig kontrollert så lenge grepet er stabilt. Det er det sjeldent lenge, så det betyr mye arbeid med armer og ben.
Fordeler og ulemper
Fordelen på bane er at du ofte holder gassen eller bremsen i bunn, eller at rattet dreies optimalt i forhold til hastigheten, samt eventuell hjulspinn, skrensing og sladding. På landeveien er ulempen at avstanden fra andre til tredje gir betyr at du må enten holde turtallet unaturlig høyt eller kjøre fortere enn du ønsker og bør. Du må selvfølgelig ikke kjøre maksimalt hele tiden, men bilen inspirerer til det og ikke minst fortjener den det.
Siden Toyota lanserte GT-86 i 2002 har bilen nå blitt lengre, bredere, lavere og lettere, mens motoreffekten er økt fra 200 til 234 hestekrefter. Ikke overveldende i disse elbiltider hvor 300 hestekrefter tilsynelatende er et minimum, men der effekten kommer avhengig av hvor fort og hardt du trykker på gassen i en elbil, må du gjøre deg fortjent til det i en GR86.
Egentlig burde bilen hete GR94, da boringen på 86 millimeter i forgjengeren er økt til 94 mens slaglengden også er økt i motoren slik at volumet er økt fra 1.997 kubikkcentimeter til 2.387. I tillegg er stivheten i karosseriet økt med 50 prosent, stabilisastorstag montert, hjulopphenget forsterket og styringen oppgradert, noe som merkes godt nå du presser bilen hardt. Det krever som nevnt en innsats for å klare, men belønningen er overveldende når du får det til.
Hæl og tå
Girspaken glir lett og forutsigbart mellom de seks girene, mens clutchen føles godt tilpasset jobben den er satt til å gjøre. En turtallmatcher kan savnes for de av oss som ikke alltid takler toe-heel perfekt, men igjen blir belønningen desto større når du får det til.
Akselerasjonen fra 0 til 100 på 6,3 sekunder er ikke avskrekkende, men det er ikke det du tenker på når ratt, pedaler og girspak betjenes aktivt. Du koser deg heller med de fysiske kreftene kroppen bruker og ikke minst utsettes for, samtidig som ørene og øvrige sanser oppfatter det som skjer på en forbilledlig måte.
Du holdes samtidig perfekt fast i noen dype bøtteseter, som kan føles litt trenge over tid for oss med buksestørrelse 36 og oppover. Rattet med høydejustering og teleskopfunksjon sitter godt i hendene, mens instrumentpanelet forteller deg det du trenger å vite. I Trac som et diagram i stedet for klokke, med synlig rødmerking og den nevnte turtallsindikatoren blinkende som et juletre i Las Vegas.
Ny og bedre
Berøringsskjermen i midtkonsollen har fått bedre oppløsning og grafikk en det vi husker fra andre Toyota-modeller, men begrenset tid bak rattet betyr at utforskingen av funksjonene får komme på et senere tidspunkt. Et brukervennlig klimaanlegg gjør nytten i lave temperaturer og høy luftfuktighet, mens stereoanlegget forble uprøvd. Hørselen nøt heller godt av litt kunstig motorlyd i tillegg til den ekte, vindsus og støyen fra de 215 millimeter brede, 40 prosent høye Pilot Sport 4-dekkene på 18-tommers felger.
Baksetene kan måle seg med de du finner i en Porsche 911, mens bagsasjerommet får plass til både kofferter og golfsett.
Designet formidler godt konseptet som en 2+2-seters coupé, videreutviklet fra forgjengeren. Med kamuflasjefoilering er det ikke lett å få et fullstendig bilde, men prøvekjøringen fant sted i en førproduksjonsbil før verdenspremieren, så resultatet bør foreligge nå. Det som er sikkert er at alle de små detaljene i karosseriet, som frontspiler, sideskjørt, den integrerte hekkspileren og øvrige detaljer har en form avledet av funksjon.
Og det funker, for å si det sånn.
Toyota GR86
Motor2,4 liter R4
HK/kW/Nm234/172/250
0-100 km/t6,3 sek.
Toppfart226 km/t
Vekt1.275 kg
L/B/H427/178/131 cm
Forbruk N/A l/mil
CO2 utslipp WLTP IN/A g/km
Bagasjerom 225 liter
- Pris 500.000 kr*
*Anslag
- Pluss
Kjøreegenskaper
Drivlinje
Design
- Minus
Bakseter
Støy
Ytelser
- Design
En klassisk 2+2-seter blir aldri feil, selv om folieringen gjemmer totalbildet..
- Førermiljø
Kjøring i fokus og ikke luksuriøs, men oppgradert grafikk og utforming.
- Kjøreegenskaper
Lav vekt og lavt tyngdepunkt sammen med en klassisk drivlinjer stemmer.
- Ytelser
Dreiemomentet er nesten fraværende, men gjør du jobben gjør bilen det også.
- Plass
Super for to med bagasje, men baksetene er en fornærmelse.
- Mye for pengene
Målt i kjøreglede blir det ikke bedre, selv om prisen ikke er klar.
- Konklusjon 8
Det mangler litt på toppkarakter, men bilen har mye å by for entusiastene.