Testet: Bilen politiet har valgt seg

Les hele artikkelen

Hva om du kunne kjøpe en bil med over 1.000 km rekkevidde. En stasjonsvogn med firehjulstrekk. Med høy bakkeklaring. Og stort bagasjerom, pluss muligheten til å laste taket fult og dra tilhenger på over to tonn. Det hele med romslig plass til fem i et deilig interiør. Prisen starter på litt over 700.000 kroner. 

«DO IT ALL»: Cross Country-utgaven av V90 er utstyrt med masse plastdeksler for et kapabelt utseende. 

Foto: Nicolai Giil

Det må da være en perfekt bil for nordmenn? Ja. Om vi bare hadde skrudd tiden tilbake til 2010. 

For la oss bare få det ut av veien med en gang: Dette er ikke en elbil. Deal with it. Den har ikke ledning engang. Volvo V90 Cross Country er en del av den utrydningstruede arten dieselfossilbil og underarten stasjonsvogn. Grafene peker dystre veier for disse maskinene, inkludert Audis konkurrent og folkevenn A6 Allroad, mens andre modeller fra Volvo (eksempelvis XC40) går opp med ledning og batteri. I en tid hvor crossoveren er den nye småbilen og SUV-en den opplagte familiebilen i anførselstegn. 

Så, hva er egentlig grunnen til å lese om V90 CC? Vel, for det første er den fortreffelig. 

Bak rattet

Volvo V90 CC er både fortreffelig å kjøre og å se på. Den aktuelle utgaven du her ser testet er en mild facelift. For modellåret 2021 ble bilen mildhybrid. Da med 48-volts batteri som får krefter fra bremsing og jobber for mindre drivstofforbruk. Samtidig fikk CC noen design og tilvalgs-justeringer. Nå er Google installert i et Android-basert infotainmentsystem. Hovedpitchen rundt Google-integrasjonen er velfungerende stemmestyring, bra navigasjon og egne apper. Big deal? Tja. Egentlig ikke.  

Foto: Nicolai Giil

La oss gå gjennom kjøreegenskapene først. Denne stasjonsvognen – eller «herregårdsvognen» på Volvos gamle språk – er bedre å kjøre enn eksempelvis XC40. Understellet er satt opp for komfort. Hevet, med 20 cm bakkeklaring. Vi snakker duvende luftfjæring. Uansett om du er i byen, durende oppover E6 eller langs grusveien opp til hytta. Uansett om det er brostein, betong eller is. Vi har kjørt den under samtlige forhold, og opplevelsen gir inntrykket av kontroll og ståpåvilje – til dels takket være den mekaniske firehjulsdriften. En behagelig stasjonsvogn med bra støydemping. Kanskje viktigst av alt: Volvoen prøver ikke være racerbil samtidig, i motsetning til «alle» andre nå til dags. Det er herlig befriende. 

Dieselmotoren på to liter, med 235 hestekrefter, knegger som en fornøyd arbeidshest under panseret. Vi kommer frem. Til tross for at motor og girkasse ikke er superresponsive i samarbeid med gasspedalen. Skal du ha racerbil med bagasjeplass velger du Audi RS 6 til 50 prosent mer penger i stedet. 

PLASS I ULL: Bak er det nok plass til kidsa. Stoffsetene er en sydd i en ullblanding som er nokså komfortabel. 

Foto: Nicolai Giil

En annen ting til skal også påpekes. Ikke for å kaste skygge over XC40 mer enn nødvendig, men V90 CC ser forøvrig bedre ut enn de litt krokryggede crossover-søsknene. 

Beste hilsener fra shabby-chic-perioden

Dessverre har «nye» ultraskandinaviske shabby-chic Volvo ynglet inn et særdeles trøtt utvalg eksteriørfarger. Her er ingen av de morsomme, sterke blå eller røde fargene som merkets biler tidligere har hatt. Alt du kan velge mellom i konfiguratoren i dag er noe som mest ligner på standardfarger fra et miserabelt, nybygd borettslag med «moderne og spennende fasade». Det er litt kjipt.

På innsiden er det imidlertid fryd og gammen. Interiøret burde være godt kjent for de som har sittet i en moderne Volvo tidligere. Testbilen har stoffseter i ullblanding. Fiffig og komfortabelt – kvaliteten er tilstede. 

Andre ting de fleste vil oppleve som positivt på innsiden er at blinklysene har en tilfredsstillende klikkelyd og at Burmester-anlegget leverer både prat og musikk med god kvalitet. Sistnevnte eliminerer behovet for å peise på med stor bass i bagasjerommet når rånere skal kjøre denne bilen om 20 år. Bonus.

Kommer dårlig ut i pris

Testbilen i denne saken er V90 CC D5, med en totalpris over én million kroner. Mildhybrid. Sett i lys av det norske utgiftsregimet kommer bilen noe dårlig ut. Elbilalternativene er mange. Til den prisen kan du rulle lydløst ut av en Porsche-forhandler i en Taycan 4 Cross Turismo (uten utstyr). 

LETT GJENKJENNELIG: Ratt, skjermer, girspak og generell utforming av interiøret kjenner du lett igjen fra andre Volvo-modeller. Og fra Polestar. 

Foto: Nicolai Giil

Likevel kommer du til å se mange V90 CC-er i Norge i mange år fremover. Politiet valgte nemlig dette som sin nye patruljebil i fjor. Og leveringen startet tidligere i år. Akkurat det burde de fleste se på som et slags testamente for kvalitet og slitestyrke. Har du samme krav som Politiet – eller ikke er klar for elektrifisering – er denne bilen et rett og svært godt valg. 

Isolert sett er dette en veldig attraktiv bil. Men i dagens marked faller den rett og slett til kort på kostnad om dine behov like så godt kan fylles med noe med ledning eller hel-elektrisk. Eksempelvis: En Volvo V90 Recharge.