Etter å ha kjørt forbi fartsmålere på motorveien som viser at 110 kilometer i timen på speedometeret betyr 102, har mange vent seg til å sette fartsholderen på 125. Sjansen for å bli stanset av Øystein Sundes klassiske «Landveiens skrekk med BMW og solbriller og velfrisert bart» er da liten.
Sjansen for å bli sjokkert over den svekkede rekkevidden i en elbil er imidlertid meget stor, da luftmotstanden er dens verste fiende. En kjøretur på E6 fra Oslo tur-retur Alf Prøysens hjembygd Rudshøgda i et tosifret antall varmegrader, oppholdsvær og lite vind viste hvor fiendtlig.
At to Ionity-ladere på Dal ga feilmelding før den tredje ladet Polestar fra 30 til 80 prosent på en snau halvtime med opptil 74 kW, betyr at lading både tar tid og kan skape irritasjon. Teslas Superlader på Nebbenes koblet seg kjapt opp, men med maks 47 kW tok det nesten en time å lade fra 54 til 100 prosent.
Kjørestil
Da viste rekkevidden 425 kilometer som er mindre enn de offisielle 448. Polestars 80 prosent viste 350 kilometers rekkevidde, noe som skulle bety 437 totalt, noe som er mer enn WLTP-tallene på 420. Dette har blant annet også med registrert kjørestil og topografi å gjøre, så tallene vil alltid variere noe.
Etter 23 mils kjøring viste imidlertid gjenstående rekkevidde at 111 kilometer var forduftet fra Polestar og 81 hos Tesla, eller 25 og 19 prosent respektive. Noe av differansen skyldes at Polestar var oppgradert til 20 tommer felger, mens Tesla sto på 18 tommere. Continental Conti Premium Contact 6 i 255/40-profil og Michelin Pilot sport 4 S i 235/45-profil respektive, betyr samtidig at veigrepet var godt hos dem begge.
Faktisk så godt at det blir fristende å utfordre veinettet på svingete veier med lite trafikk og 80 sone. Da kommer imidlertid en enda større rekkeviddetyv inn i bildet, da heftig akselerasjon spiser strøm, mens hard nedbremsing gjør at regenereringen i tillegg blir minimal. Hvor mye rekkevidden reduserer avhenger av flere faktorer, men å halvere rekkevidden er mulig hvis du kjører hardt nok.
Fristende
Det blir også fristende, da det nevnte veigrepet og bilenes avanserte stabilitetsprogrammer gjør sitt ytterste for å holde bilene på rett kjøl og deg på veien. I motsetning til fossile biler hvor ABS-bremsene gjør en stor del av jobben for å tøyle kreftene med ESP, reagerer elbilene lynraskt direkte på kraftoverføringen for økt effektivitet.
Teslas Slip Start og Polestars Sportsmodus liberaliserer systemet noe, men ønsket sladding og hjulspinn kan du se langt etter. I stedet hjelper bilen deg med å kjøre så effektivt at du vil kunne kjøre raskere enn de fleste. Spesielt i Model 3, som med betydelig flere hestekrefter og bakhjulsdrift alltid har mer å gå på.
Forhjulsdriften hos Polestar er likevel meget effektiv, og har du ikke bratt oppkjørsel på hytta klarer du deg fint uten den kostbare firehjulsdriften, uansett hvilken du velger.
Valgfritt
Tre innstillinger på rattmotstanden kan også velges hos dem begge, mens et adaptivt eller justerbart understell kunne vært ønskelig for den aktive sjåføren. Så aktive er nok ikke elbilsjåfører flest, da rekkevidde, samt plass og bruksområder er viktigst for de fleste.
Og pris selvfølgelig, noe som gjenspeiles i beløpene 349.990 og 349.000 kroner for de to konkurrentene. Hvilken du da bør velge avhenger av andre momenter, men mye er likt på de to, selv om design og førermiljø er vidt forskjellig.
Model 3 og Polestar 2 har også mange like egenskaper når det gjelder størrelse, plass og praktisk bruk. Tesla har litt bedre ytelser, lenger rekkevidde og høyere ladeeffekt, men det er ikke så stor forskjell at det alene bør avgjøre.
Digitale
Teslas minimalisme med en stor skjerm tiltaler mange, mens Polestar har en mer tradisjonell utforming med digitale flater og omtrent like mange funksjoner. Noe plast og glatt kunstskinn gjør at premiumfølelsen er fraværende hos Tesla, mens Polestars spenstige stoff- og andre materialer ser bra ut, men blir fort flekkete. Begge kupeene virker lyse og luftige takket være de store glasstakene.
Ingen av bilene har seter med spesielt god støtte og mange justeringsmuligheter, men Teslas sittepute føles litt kort for langbente. I baksetet har Polestar 2 litt lavere takhøyde, men også luke for ski gjennom den 60/40-delte ryggen. Bagasjerommene er omtrent like store, men Model 3 har en større frunk under panseret.
Eget ladenettverk er også blant argumentene som har gjort Tesla til en bestselger, mens ytelsene også gjør at du får mer for pengene enn hos Polestar. Selv om det dreier seg om lite penger, i dobbel forstand.
Polestar 2 Standard Range Single Motor
Motor Elmotor FWD
HK/kW/Nm 224/165/330
0-100 km/t 7,4 sek
Toppfart 205 km/t
Vekt 1.940 kg
L/B/H 461/186/148 cm
Rekkevidde 420 km
Batterikapasitet (netto) 61,0 kWh
Forbruk pr. 100 km 18,5 kW
Ladeeffekt 150 kW
Bagasjerom 405/1.095 +41+35 liter
Hengervekt 1.500 kg
- Pris 349.000 kr
- Pluss
Design
Interiør
Komfort
- Minus
Rekkevidde
Ytelser
Takhøyde bak
- Design
Polestar har noe elegant og skandinavisk over seg.
- Førermiljø
Volvo-inspirert, og det er stort sett bra.
- Kjøreegenskaper
Mer komfortabel, men bør tilfredsstille de fleste med 20 tommers hjul.
- Ytelser
Tregere enn Tesla, men du vil aldri føle deg som en sinke.
- Plass
Litt lav takhøyde bak, men greit bagasjerom og fleksibelt baksete.
- Mye for pengene
Ja.
- Konklusjon 7
Polestar har truffet også med sin billigbil.
Tesla Model 3 Standard Range Plus
Motor Elmotor RWD
HK/kW/Nm 306/225/
0-100 km/t 5,6 sek
Toppfart 225 km/t
Vekt 1.801 kg
L/B/H 461/186/148 cm
Rekkevidde 448 km
Batterikapasitet (netto) 65,0 kWh
Forbruk 14,7 kWh/100 km
Ladeeffektt 170 kW
Bagasjerom 425 liter + frunk
Hengervekt 1.000 kg
- Pris 349.990 kr
- Pluss
Ytelser
Rekkevidde
Ladenettverk
- Minus
PlastInteriør
Seter
Design
- Design
Litt såpestykkefasong uten de store høydepunktene.
- Førermiljø
Minimalistisk og moderne med flott skjerm og en del plast.
- Kjøreegenskaper
Enkelt understell, men valgfritt oppsett og avanserte systemer.
- Ytelser
Du savner aldri ytelser i en Tesla.
- Plass
Dette holder til en vanlig familie.
- Mye for pengene
Ja.
- Konklusjon 8
Allemannseie, men det er en grunn til det.