– Hva vil dere si er de nærmeste konkurrentene til Volvo C40 Recharge?
Representantene fra Volvo virker overrasket, og kommenterer at det faktisk er et godt spørsmål.
– Audi Q4 Sportback, kommer svaret etter litt samkjøring over bordet.
– Hva med Polestar 2?
– Nei, de er bygget etter helt forskjellige filosofi, kan de opplyse om.
Snarlik halvbror
Det høres litt snodig ut, i hvert fall om en sammenligner faktabladene på Volvo C40 og halvbroren Polestar 2. Følgende tall gjelder nemlig for begge bilene: To elmotorer på 150 kW gir til sammen 300 kW og firehjulstrekk. Dreiemomentet oppgis til 660 Nm, og batteriet skal være på 78 kWh brutto og 75 kWh netto. Den innebygde laderen greier 11 kW, mens hurtigladeren byr på 150 kW ladeeffekt. Akselerasjonen fra 0 til 100 km/t er også identisk med 4,7 sekunder.
Men dersom du tråkker lenge nok på høyre pedal vil Volvo C40 kaste inn det elektroniske håndkleet ved 180 km/t, i henhold til Håkan Samuelssons plan for å gjøre merkets biler enda sikrere. Polestar 2 som bygger på mange av de samme komponentene får fortsette helt opp til 205 km/t.
Uaktuelt
Forskjellene i toppfart spiller liten rolle, da noe særlig mer enn 130 km/t tapper både batteriet og bankkontoen her i landet. Litt mer interessant er kanskje rekkevidden, som Volvo oppgir til 444 km estimert etter WLTP. Audi Q4 Sportback 50 e-tron quattro ble nevnt som en konkurrent, og den har en oppgitt rekkevidde på mellom 421 og 496 km WLTP, så sånn sett er de sammenlignbare. Audien skal greie 1.200 kg på henger, mens Volvo knaller til med hele 1.800 kg.
Det har visst kommet en del forespørsler fra folk som kjører elbilen Volvo XC40 Recharge, der plattform og drivlinje er identisk med C40, fordi de ønsker å øke tilhengervekten fra dagens 1.500 kg til 1.800 kg. Men det ville blant annet medføre ny typegodkjenning og er lite aktuelt.
Hvilepuls
Det er på tide å få litt asfalt under hjulene, på det som fort viser seg å være et av Europas mest ulogiske og kompliserte vei-nettverk. Volvo C40 sanker plusspoeng med en gang for glimrende navigasjon, samt evnen til å hurtig finne alternative ruter når kompleksiteten i veikrysset overgår den finmotoriske kapasiteten til sjåføren.
Diverse digitale butlere som helst vil at du ikke skal krasje holder seg i bakgrunnen, helt til en belgier på scooter kommer susende opp langs høyre flanke og rett inn i den nordnorske gloseboka. Selv da nøyer Volvo C40 seg med noen avdempede lydsignaler og et par blink fra dashbordet. Bilen minner i grunn ganske mye om selskapets administrerende direktør, tidligere nevnte Håkan Samuelsson. Den ser ikke ut til å ha noe annet enn hvilepuls.
Stressfri
Det passer jo glimrende hvis du først og fremst ønsker stressfri transport. Det finnes for eksempel ingen startknapp. Når du låser opp og setter deg inn med nøkkelen i lomma, er det godt nok for C40 og du kan sette giret i «D». Her finner du ikke noe «S» for Sport, eller hissige røde kontrast-sømmer.
Kjøring med kun en pedal er nok velkjent for de fleste med erfaring fra elbil, og Volvo har funnet ut hvor mye bremsing du trenger. Det er ingen mulighet for å justere effekten, kun skru den av og på.
Første fotostopp blir ved landemerket «Atomium», bygget til verdensutstillingen i 1958. Det representerer den grunnleggende enhetscellen i jern, forstørret 165 milliarder ganger. På samme måte som Belgia har valgt å hedre kjernen i et viktig materiale for bilbransjen, har Volvo tilsynelatende fokusert på de rendyrkede transportbehovene til deres kunder.
Ingen trykket stemning
Interiøret er nå svært velkjent, og ligner til forveksling samtlige andre modeller fra Volvo. Det bidrar selvsagt til trygghet og tilhørighet hos kunder som allerede er vant til det, men frister ikke med spennende nyheter for å kapre nye.
Som nevnt er det mye krefter i bilen, men den mangler den udefinerte faktoren som lokker deg til å utforske ytelsene. Komforten er god og fjæringen er fast og stødig, uten å formidle slag og vibrasjoner. Volvo er flink på seter, og etter en full dag på alt fra motorvei til traktorvei var det ingen trykket stemning i noen deler av kroppen.
Nysgjerrig okse
For å teste firehjulstrekket blir det en svipptur ut blant åker og eng. Volvo C40 Recharge triller ubesværet ut i naturen, og har nok bakkeklaring til å klare en trepunkts-vending uten å subbe nedi med understellet.
Bilen på bildene er kledd i fargen «Fjord Blue», men en nysgjerrig okse på beite illustrerer at den kanskje burde omdøpes til «Belgisk Blå». Akkurat som oksen er bilen stor og solid, med et vennlig gemytt og firskårent utseende. Kreaturet er avlet for mest mulig effektiv matproduksjon, og bilen for mest mulig effektiv persontransport.
Fjell og dal
Belgia er i all hovedsak flatt, noe som gjør det lett å forflytte seg, men vanskelig å få tatt dramatiske bilder med høye fjell og daler. Hovedinntrykket en sitter igjen med etter testkjøringen gir noe av den samme følelsen som landet. Alt ser rent og ryddig ut, alle systemer fungerer, det er ingen åpenbare mangler, og det hele gir et trygt og solid inntrykk. Og hvis de egenskapene står høyt i kurs når du skal velge bil, anbefales en prøvetur i Volvo C40 Recharge.
Men dersom du liker at spenningskurven når du kjører inneholder både fjell og daler, kan det lønne seg å søke litt bredere. Det går an å forhåndsbestille bilen nå, og Volvo regner med å starte utlevering av biler rundt januar 2022.
Volvo C40 Recharge
Motor 2 elmotor
HK/kW/Nm 408/300/660
Rekkevidde 444 km WLTP
Batteri 78/75 kWh brutto/netto
Innebygget lader 11 kW
Maks ladeeffekt 150 kW
Drivhjul Firehjulstrekk
0-100 km/t 4,7 sek
Toppfart 180 km/t
Vekt 2.207 kg
L/B/H 4.440/2.034/1.591
CO2-utslipp 0 g/km
Bagasjerom i liter 413 / 1.205 L
Tilhenger maks vekt 1.800 kg
Priser:
Rimeligste modell: 554.900 kroner
Denne modellen: 554.900 kroner
Testbilen: 554.900 kroner
- Konklusjon: 7/10
Helt grei bil i dette segmentet, men bør tilføres noe mer krydder