Skuffende fra Lexus

Les hele artikkelen

Hadde det vært en adelskalender i de store nasjonale og internasjonale kunde- og kvalitetsundersøkelsene, hadde Lexus trolig toppet de fleste, med god margin. Derfor har da også Toyotas luksusmerke gjort det meget godt i USA siden lanseringen i 1989 og litt mindre godt i Europa og Norge fra litt ut på 2000-tallet. Det skyldes nok at europeere generelt og nordmenn spesielt er mer opptatt av tysk premium, både når det gjelder merke, drivlinje og kjøreegenskaper.

HELT GREIT: Utformingen, materialene og funksjonaliteten ombord er bra, men ikke slik at du dåner.

Foto: Andreas Scheel

Når Lexus tar den velutprøvde hybridteknologien sin ett steg videre og gjør den ladbar, gjør de det bra. Den elektriske rekkevidden er lengre enn hos de fleste andre med 74 kilometer, og det reelle forbruket over lang tid er lavt. De offisielle tallene er helt ned mot 0,1 liter pr. mil, men selv ved rask langkjøring uten lading ligger du på rundt halvliteren.

Valgfri drivlinje

Har du ladet kan du velge om du vil kjøre elektrisk eller hybrid. men er du tom for strøm kan du kjøre i lademodus og forberede deg på garasjer og andre steder du ikke vil ha eksos. Komfortnivået er meget høyt, helt til begynner å kjøre aktivt.

IDENTITET: Baklyktene stikker seg ut bokstavelig talt med en lyslinje over hele bredden i tillegg for et unikt uttrykk.

Foto: Andreas Scheel

Da sliter bilen først litt med å finne ut når den skal koble inn bensinmotoren, før den trinnløse girkassen skyter turtallet til værs med en ulogisk oppførsel og masete lyd. Når du presser bilen hardt i svingene sier understellet og et aktivt ESP-system fort fra hva som er nok, med mindre du allerede har merket det selv. Derfor er det fristende å slakke av på farten og nyte bilen videre.

Flere kjøreoppsett

Det adaptive understellet sluker både små og store ujevnheter på en eksemplarisk måte, selv om det er liten forskjell på om du har bilen i Normal eller Sport. En g-kraftmåler mest kjent fra en rekke sportsbiler fremstår malplassert i bilen, da det ikke er g-krefter den er best på.

TRADISJONELT: Førermiljøet er ryddig, men litt kjedelig og selv med litt treverk og kontrastsømmer blir det litt grått, bokstavelig talt.

Foto: Andreas Scheel

Støynivået holdes nede blant annet gjennom lyddempende skum i en rekke av kanalene i konstruksjonen, mens styringen er myk og behagelig både i høy og lav hastighet. Så myk at den er med på å sette begrensninger på den overnevnte aktive kjøringen.

Ytelsene ved elektrisk kjøring er imidlertid mer enn akseptabel, da de to elmotorene har flere hestekrefter enn Porsches hybridmodeller. Den bakre elmotoren har riktignok bare 54 hestekrefter og har mer med fremkommelighet å gjøre enn akselerasjon og kjøreegenskaper, men den bidrar til å forsvare SUV-navnet. Kjøring på snø og is fungerer etter hensikten, men er du av typen som liker å leke og sladde vinterstid bør du finne noe annet.

NULLVISJON: En del funksjoner i infotainmentsystemet er ukjente og spesielle, men «Kollisjonsreduksjon» burde flere hatt.

Foto: Andreas Scheel

Med alle motorene i drift akselerer likevel bilen fra 0 til 100 kilometer i timen på 6,3 sekunder, men toppfarten er begrenset til 180 på linje med Volvo. Kreftene fra den fremre elmotoren og bensinmotoren sendes gjennom en trinnløs girkasse som fungerer utmerket ved rolig kjøring. De seks trinnene du kan simulere via hendler på rattet, gjør egentlig ikke noe annet enn å øke turtallet et eller flere hakk.

Myk og god

Regenereringen ved trilling og forsiktig bremsing fungerer tilsynelatende utmerket, og ved kraftigere nedbremsing er følelsen også god, helt til du bremser så hardt at det myke understellet bokstavelig talt gir etter. Det er med andre ord ikke hard pedalbruk bilen liker best, selv om det ikke er grunnlag for å si at bremselengden er lengre enn hos andre. Vinterdekk må selvfølgelig ta noe av skylden for den myke følelsen i styring, understell og bremser, men det gjelder alle andre også.

UNIK: Den enorme spindelvevgrillen er et kjennetegn det tar litt tid å bli fortrolig med, men Lexus skiller seg ut fra den gemene hop.

Foto: Andreas Scheel

Myke er også setene, men det er ment mest positivt. De gir samtidig tilfredsstillende sidestøtte, selv om en lenger sittepute, lavere sittestilling og lengre uttrekk av teleskoprattet hadde passet bedre for de høye og mørke. Varme og ventilasjon inngår i Luxury-versjonen, selv om skinnkvaliteten ikke fremstår veldig luksuriøs.

I baksetene med justerbar ryggstøtte sitter du også godt, selv om den 60/40-delte bakseteryggen er en sjeldenhet i Norge, hvor plass til ski i midten og fire personer gjerne foretrekkes. Bagasjerommet på 520 liter har skjult plass til ladekabler og det meste, mens tilhengerfeste og takstativ tillater ytterligere 1.500 og 75 kilo respektive. Dreiemomentet fra en bensinmotor uten turbo og to elmotorer hvor to pluss to ikke blir fire er beskjedent, selv om det teoretisk er på over 600 Nm.

TRINNLØS: Girhendlene lar deg overstyre den trinnløse CVT-kassen, men gjør egentlig ikke noe annet enn å gjøre den mer masete.

Foto: Andreas Scheel

Japansk kultur

Så var det dette med japaneres generelle og Lexus spesielle tilnærming til kundene gjennom sære begreper og markedsføringsnavn. Har du ikke hørt om Takumi, Tazuma, Sohji og Jiro Yoshida har du ikke studert på Lexus-skolen. Takumi er en Master tekniker som i ly av sin lange erfaring og spesialkunnskap er med på flere faser av produksjonen og som inspiserer det ferdige produktet med fysisk berøring.

ELEGANT: Bakfra skiller Lexus 450h+ seg også fra andre merker og modeller på veien.

Foto: Andreas Scheel

Tazuma er japansk for tøyler, og beskriver betjeningen av alle funksjonene bak rattet. Inkludert de spesielle berøringsflatene på rattet som lar deg velge oppsett og betjening via bilens instrumentpanel og Head-up display. Ikke spesielt spennende, men særegent.

Jiro Yoshida er en jazzmusiker som har raffinert tonene til varselsignaler og andre lyder ombord. Disse tonene er testet ut i land over hele verden og om resultatet er verdt det blir en subjektiv vurdering. Det pipier i alle fall ofte når de mange , sikkerhetssystemene oppdager fare, noe det er vanskelig å argumentere mot, selv om det kan være irriterende.

KOMFORTABLE: Lexus lager gode seter, men langbente kan ønske seg lenger sittepute og lavere sittestilling.

Foto: Andreas Scheel

De tradisjonelle døråpnerne har samtidig fått elektronisk berøringsåpning, inspirert av de japanske Sohji-dørene som glir ubesværet og umerkelig opp og igjen. I beste fall uvant, og vet du ikke bedre kan du alltids komme deg ut ved å dra i den indre døråpneren to ganger for manuell åpning.

Telefonkrøll

I de mer velutstyrte og luksuriøse av de seks utgavene Business Pluss, Excecutive, Excecutive Tech, Luxury, F Sport og F Sport S har du en 14-tommers berøringsskjerm over midtkonsollen. Den har en del kjente og noen ukjente innstillinger, men dekker de fleste behovene, selv om grafikken er enkel og fargene kjedelige. Telefontilkoblingen fungerte en stund, men til tross for at mobilen var tilkoblet klarte ikke bilen å koble seg til den igjen.

VALGFRITT: I instrumentpanelet kan du velge flere visningsalternativer og funksjoner under kjøring.

Foto: Andreas Scheel

Stemmestyringen «Hei Lexus» lot oss justere klimaanlegg, soltak og stereo, og hadde bilen funnet telefonen hadde den sikkert betjent den også. Klimaanlegget kan også betjenes via berøringsskjermen, mens temperaturen stilles med noen store og behagelige hjul. For øvrig er interiøret dekket av mye skinn, polstrede materialer og noen trepaneler, mens hardplasten begrenser seg til de nedre delene ombord.

Moderne og spesiell

Utvendig er designet moderne og særegent, med en gigantisk spindelvevgrill, stramme LED-lykter og skarpe detaljer. SUV-fasongen kompletteres av spesielle linjer over panser og bakdør, mens baklyktene er noen elegante lyslinjer i en konservativ hekk. Har du først valgt utstyrsgrad er metallic lakk det eneste tilvalget.

PRAKTISK: Parkeringsassistent og 360-graders kamera gjør manøvreringen enklere i trange rom.

Foto: Andreas Scheel

SIKKERHET: I tillegg til visning av de viktigste kjørefunksjonene, kan du også velge oppsett og betjene rattfunksjoner mens du ser hva du driver med i Head-up displayet.

Foto: Andreas Scheel

Er du mer opptatt av komfort enn aggressivitet og misliker verkstedsbesøk, kan Lexus NX450h+ være bilen for deg, hvis en ladbar hybrid er det du er på utkikk etter. Konkurransen er tøff, også fordi segmentet med hybride drivlinjer stadig krymper til fordel for de rene elbilene. Men det er ikke alle som er på utkikk etter en stram tysk kjøremaskin, svensk-kinesisk minimalisme eller noen av de mange andre ladbare SUV-ene du fortsatt kan velge blant. Lexus er uansett annerledes enn dem alle.

Lexus NX450h+

 

Drivlinje: 2,5 liter R4 + 2 elmotorer 4×4

HK/kW (system) 309/227

0-100 km/t:6,3 sekunder

Toppfart:180 km/t

Egenvekt uten fører: 2.050 kg

L/B/H: 466/187/167 cm

Batterikapasitet: 18,1 kWh

Elektrisk rekkevidde 74 km

Forbruk: 0,11 l/mil

CO2-utslipp: 25 g/km

Bagasjerom: 520 liter

Tilhengervekt: 1.500 kg

  • Pris

Rimeligste 672.600 kr

Denne modellen 785.600 kr

  • Pluss

Komfort

Rekkevidde

Kvalitet

  • Minus

Drivlinje

Kjøreegenskaper

Telefonkrøll

  • Design

Ser ut som en moderne SUV, med både små og store detaljer.

  • Førermiljø

Lekker og moderne, men grafikken og betjeningen er ikke på topp.

  • Kjøreegenskaper

Er du av den rolige typen er det greit, men den liker ikke å presses.

  • Ytelser

Den støyer mer enn den akselererer, men den akselerer greit.

  • Plass

Litt trang for storvokste, men det finnes en RX-versjon også.

  • Mye for pengene

Tar du med lite service og reparasjoner over tid blir dette bra.

  • Konklusjon 6

En alternativ SUV for de sindige sjåførene som liker kvalitet.