Hva dreier debatten seg om?
Hva dreier debatten seg om?
Myndighetene har nullvisjonen for antall drepte i trafikken. Som et skritt i denne retningen, har Nasjonal transportplan 2022-2033 som ambisjon at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte, og at ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050
- Det politiske fokuset på ulykkesreduserende tiltak er gjerne på tiltak politikerne rår direkte over, som firefeltsveier, midtrekkverk, rumlefelt og andre fysiske tiltak knyttet til veiene.
- For BIL er det viktig å få bedre frem det tiltaket som har størst effekt på ulykkesstatistikken, nemlig en nyere bilpark, slik at samfunnet får bedre nytte av den rivende utviklingen innen sikkerhetssystemer i biler.
Førerassistentsystemer (aktiv sikkerhet) og bedre kollisjonssikkerhet (passiv sikkerhet) blir stadig flere / bedre, noe som bidrar sterkt til nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken.
Etter hvert nærmer summen av førerassistentsystemer seg større grad av autonomi (selvkjørende biler), og menneskelige feil reduseres / elimineres i takt med dette, noe som forventes å gi en fortsatt stor nedgang i antall drepte og hardt skadde.
Hva er sakens fakta?
- I 1970 omkom 560 personer i trafikkulykker i Norge, det høyeste tallet som er registrert. I 2000 var tallet 341, og i 2021 omkom 87 i trafikken. Antall drepte har siden år 2000 blitt redusert med over to tredjedeler, mens antallet personbiler har økt med omtrent en million.
- Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk Institutt er hovedgrunnen til at vi de siste 10–15 årene har hatt en kraftig reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken «økt utbredelse av ulike typer sikkerhetsutstyr i biler.» (TØI-rapport 1299/2014). For eksempel viser en analyse Statens vegvesen har gjort at ytterligere 50 personer ville ha overlevd årlig ved bruk av bilbelte i perioden 2005-2012.
- En gjennomgang Nettavisen har gjort av tallene viser at ulykker med personskader eller dødsfall hvert år koster det norske samfunnet 18,5 milliarder kroner.
- Verdens bilfabrikanter bruker hvert år milliarder av kroner på å forbedre sikkerheten i nye biler. Dette utstyret kan deles i to kategorier: passive og aktive sikkerhetstiltak.
- Passiv sikkerhet er et fellesbegrep for all teknologi som beskytter når kollisjon eller utforkjøring inntreffer. Bilens passive sikkerhetsegenskaper er med andre ord karosseriets kollisjonsegenskaper, samt utstyr som omgir og beskytter fører og passasjerer i samme situasjon, som bilbelte og airbag.
- Aktiv sikkerhet innbefatter alt som bidrar til å forhindre ulykker. De viktigste elementene som inngår i begrepet aktiv sikkerhet er bremser og bremseteknologi, styring, hjul og hjuloppheng, lys og siktbarhet og førerhjelpsystemer som radarer og kameraer koblet sammen med styring og bremser.
Hva mener BIL?
- BIL er positiv til myndighetenes nullvisjon, og til at det satses på å bygge og utvikle sikrere veier.
- Den viktigste årsaken til at antall drepte og skadde i trafikken synker, er likevel at bilfabrikantene utvikler nye og sikrere biler, noe som følge av etterspørsel og noe som følge av lovkrav. Jo nyere bilparken er, jo færre skader vil det også være.
- BIL mener at gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge må bli lavere av hensyn til både miljø og sikkerhet. (se BILs faktaark om bilavgifter for mer om dette).
- Ikke minst mener vi offentlige etater og private virksomheter bør stille krav til sikkerhetsmessig standard på egen kjøretøypark, og til dem som utfører transportoppdrag for dem.
Eksempel
Med tilsvarende dødelighet som i 1970, ville det ha omkommet over 1 750 mennesker i trafikken i moderne tid, kontrollert for økningen i kjørelengde og innbyggertall. Det reelle dødstallet i 2021 var 87 mennesker. I praksis betyr dette at nye og sikrere biler, sammen med bedre veier, bidrar til å redde over 1 600 liv årlig.