I bilens barndom var det å kjøre bil hurtig og langt regnet som en egen sport, kalt Grand Touring. Under testkjøring av Mercedes EQS i Sveits i 2021 ble det anledning til å oppleve hvordan bilen kjørte selv, på en lukket testbane med trafikk tilsvarende den på autobahn. Stadig flere produsenter viser frem konseptbiler uten hverken ratt, pedaler eller brummende eksos.
MANGELVARE: Utviklingen går i retning av selvkjørende biler, og utstyr som ratt, pedaler og manuelt gir kan etter hvert bli noe kun entusiaster befatter seg med.
Den utviklingen lar seg nok ikke stanse, men hvor blir det da av kjøregleden for de av oss som faktisk liker å røske i girspaker og trampe på pedaler?
Optimalt skjæringspunkt
Porsche har et forslag i form av GTS-modellene. PR-ansvarlig for Porsche Norge Maren Helgestuen plasserer GTS-serien mellom S og Turbo i porteføljen.
SJEKKER TEMPEN: PR-ansvarlig i Porsche Norge Margen Helgestuen sjekker temperaturen på en Porsche 911 Turbo S i depot, på Vallelunga racerbanen.
– Måten vi kjører bil på er i ferd med å endres radikalt. Selvkjørende biler der du kan jobbe og spise frokost på vei til kontoret kommer til å håndtere daglige transportbehov.
BEGGE DELER: Porsche GTS skal kunne kombinere aktiv kjøring på racerbanen med daglige nyttetransport.
Akkurat som hesten gikk fra å være en arbeidsressurs til sport og fritidsinteresse, ser vi for oss at det å kjøre bil selv blir noe de som er interessert i driver med, sier Helgestuen. Hun fortsetter med at nettopp GTS-modellene er ment å treffe det optimale skjæringspunktet mellom kjøreglade biler du kan dra på racerbanen med, og praktiske egenskaper som kommer til nytte på vei til hytta.
HYTTEBIL: Porsche har etter hvert utvidet GTS-katalogen til å inkludere Panamera, der du får med deg virkelige mennesker i baksetet og opp til flere enheter med bagasje.
Postkasse på høykant
En av de mest kjente modellene fra Porsche med de tre bokstavene er vel 904 GTS, fra midten av 60-tallet.
FOR DYRT FOR LENGST: Porsche 904 Carrera GTS fra midten av 60-tallet har nådd priser blant samlere som gjør den uoppnåelig for de fleste av oss.
Prisene på et eksemplar av arten har for lengst forlatt fornuftens solsystem, men Porsche Museum stiller med en 924 Carrera GTS, og lar nøkkelen stå i tenningen.
HURTIG HISTORIELEKSJON: Porsche 924 Carrera GTS fra 1981 stiller med toliters turbo-firer, på 245 hk, 0-100 km/t på 6,2 sekunder og 250 km/t.
Uvanlig nok for en Porsche befinner den seg på høyre siden av rattstammen, som for øvrig ikke kan justeres i hverken høyde eller lengderetning. Den lette døren smeller igjen med et tørt klikk, og luken i perspex-vinduet som minner om en postkasse på høykant skyves opp så langt det går. Her er det ikke noe aircondition. Girkassen har dog-leg første gir, som betyr venstre og ned.
Kostbar museumsgjenstand
Det store rattet sager mot lårene, setet er laget for noen med betydelig mer kompakte dimensjoner, og alle de geniale bokstavkombinasjonene som holder en moderne Porsche pekende i riktig retning var ennå en fjern drøm da denne bilen ble konstruert.
RETT FRA MUSEET: Denne utgaven av Porsche 924 Carrera GTS fikk dra på utflukt fra Porsche museet for å lufte seg på Vallelunga racerbane.
Med tanke på at museumet sikkert vil ha den tilbake i samme fasong som da de lånte den ut, blir farten rundt banen temmelig moderat. Det er uansett et privilegium å få prøve et stykke motorsport-historie på en racerbane. Det bidrar også til å illustrere hvor stor kontrasten er til dagens 911 Carrera 4 GTS.
Vekker sansene
Selv om den ikke får smykke seg med det i navnet, sørger doble turboer for at den treliters bokser-sekseren i hekken yter 480 hk og 570 Nm, fordelt på alle fire hjul via en åtte-trinns PDK-kasse. De offisielle tallene lyder på 3,3 sekunder fra 0-100 km/t og 309 km/t topphastighet.
TURBO, MEN IKKE I NAVNET: En Porsche 911 Carrera 4 GTS blir klargjort i depot, rett bak en 911 Turbo S. Begge har doble turboer, men kun den fremste får lov til å smykke seg med det i navnet.
Men denne bilen handler om mye mer enn kalde fakta. Ingeniørene hos Porsche sier de har endret på en rekke små detaljer som til sammen skal fremkalle den unike GTS-opplevelsen. Og akkurat som det å høre en favorittlåt på et virkelig godt stereoanlegg bringer frem nye harmonier, nyanser og av og til instrumenter som har ligget i skjult en ikke hørbar frekvens, leverer 911 Carrera 4 GTS en symfoni av sanseinntrykk.
Tåspissdans
Etter langsiden på Vallelunga-banen følger en hurtig S-kombinasjon, med en hump i det midterste tangeringspunktet. Hastigheten er tett oppunder 200 km/t, og humpen lar Porsche-en danse på tåspissene et lite sekund. Adrenalin fyller hjerterota når hekken begynner å legge seg bredt, men så griper de fire dekkene godt tak i asfalten og slynger bilen inn i neste kurve.
GURGLER OG SMELLER: Porsche 911 Carrera GTS lager godlyd med fete rør når du går av gassen.
Det smeller fra pottene under nedbremsing når PDK-kassen veksler til lavere gir, før turboene på nytt mater den snerrende bokseren med komprimert luft. Pedalene, rattet og girhendlene danner en mekanisk kombinasjon som formidler din intensjon med en presisjon av imponerende kvalitet, selv til Porsche å være.
Manuell glede
Alt fungerer altså i henhold til målsettingen på racerbanen. Men dette skal jo også være en glede på landeveien, og på utsiden står en tilsvarende modell utstyrt med tak som forsvinner ved et knappetrykk.
MEKANISK MAGI: Porsche 911 Carrera 4 GTS cabriolet har et tak som folder seg sammen og forsvinner med litt mekanisk magi, og slipper den italienske våren inn.
En annen viktig forskjell er at PDK-kassen har blitt skiftet ut med en syvtrinns manuell, og på gulvet er det tre pedaler å velge mellom. Deler av det italienske veinettet gir inntrykk av å sitt opphav i det Romerske imperiet, dekket med asfalt i varierende grad.
Bass-smell
I starten oppleves Sport-modus som for stivt og ukomfortabelt, tross den herlige dype brummingen. Litt trykking på velsignet virkelige knapper åpner spjeldene i eksosen, og stiller samtidig demperne inn på det mest ettergivende.
ÅPNER SANSENE: Porsche 911 Carrera 4 GTS cabriolet åpner både taket og luktesansen, og kan i tillegg gjøre forbipasserende syklister oppmerksomme på at du kommer i god tid før du tar dem igjen.
Steile fjellvegger kaster lyden av bokser-sekseren utover en av de mange innsjøene, fartsvinden fyller den åpne kabinen med duften fra trærne, og en velkledd italiensk herre som lufter hunden hilser til luen. Turtelleren når akkurat syv tusen omdreininger før svingen, og når du går av gasspedalen gurgler pottene med dumpe bass-smell ingen lyd-generator kan erstatte. Ingen tvil om at GTS får deg til å Glise med alle Tennene Synlig. Men er GTS for Godt Til å være Sant?
Jobber med løsning
I takt med tidens tankegods står også en Porsche Taycan GTS til disposisjon. Den lager en slags digital motorlyd, og suser rundt racerbanen med elektrisk entusiasme, men det er noe ved en intern forbrenningsmotor som ikke så lett lar seg erstatte.
VANSKELIG Å ERSTATTE: Som alle andre produsenter må Porsche også by på elektriske biler nå til dags. Taycan GTS er imponerende, men når det gjelder følelser trekker modellene med forbrenningsmotor det lengste strået.
Heldigvis jobber Porsche med en løsning på dette også, og samtlige biler du ser på bildene kjørte utelukkende på syntetisk fremstilt bensin, som ikke kom fra et hull i bakken.
LAGER DET SELV: Porsche produserer allerede syntetisk bensin uten å bore hull i bakken, slik at det skal være mulig å strekke bokser-seksere også i fremtiden.
Foreløpig er produksjonsvolumet ganske lite, og literprisen høy. Men om Helgestuen får rett og bilkjøring med ratt og pedaler blir en fritidsaktivitet, er det godt å vite at en også i fremtiden kan kjenne turbotrykket i brystet.