Hva dreier debatten seg om?
Hva dreier debatten seg om?
- Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.
- Godstransport og annen nyttekjøring på vei rammes derimot av mye av den samme kritikken som privatbilismen. Kritikken går særlig på klimagassutslipp og lokal forurensing, trafikkskader og kødannelser.
- For BIL er det viktig å synliggjøre hvor viktig nyttetrafikken er for Norge, og at transportsektoren er i en rivende teknologisk utvikling som reduserer omfanget av utslipp og trafikkulykker.
Hva er sakens fakta?
- Busser og lastebiler er helt avgjørende for å møte Norges transportbehov
- Omtrent tre fjerdedeler av all godstransport her til lands skjer på vei, mens seks prosent fraktes på bane. Det må derfor en massiv og svært kostbar jernbaneutbygging til før godsoverføring fra “vei til bane” kan bli en reell diskusjon. Jernbaneverket mener selv at overføringspotensialet for gods fra vei til bane er svært begrenset.
- Rapporten fra ekspertutvalget som vurderte teknologi og fremtidens transportinfrastruktur i 2019, slår fast at godsoverføringsmålet bør avvikles, og heller erstattes av måloppnåelse gjennom ny teknologi. Like viktig et det at dagens nullvekstmål revideres til et teknologinøytralt resultatmål med fokus på å sikre trafikkflyt og optimal arealbruk i byene.
BIL støtter Ekspertutvalgets syn om at bevegelsesfrihet og høy mobilitet er grunnleggende positivt og verdiskapende for et moderne samfunn. Ny teknologi vil gjøre fremtidens mobilitet: - mer bærekraftig
- billigere og mer effektiv
- mer finmasket og persontilpasset.
Dette er viktig i et langstrakt og tynt befolket land som Norge.
Lastebilen er «bærebjelken» i godstransporten:
(Antall påstigende passasjerer)
- Transporttjenester på vei (buss, frakt, spedisjon, lager) omsetter for nesten 200 milliarder kroner i året og sysselsetter ca. 120 000 mennesker (se seksjonen om bilbransjens samfunnsregnskap). Dette er en av Norges største og viktigste næringer, og tilsvarer omsetningen i Reitangruppen, Orkla, Tine, Marine Harvest og Norske Skog, til sammen.
- Den teknologiske utviklingen gjør at tungtrafikken slipper ut stadig mindre CO2, NOX og andre miljøgasser (se BILs faktaark om utslipp og miljø for mer om dette).
- Utskiftingstakten blant lastebiler er cirka seks år, noe som gjør at ny teknologi raskt brer om seg. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) gjennomfører hvert år en undersøkelse av hvilke Euro-motorer som sitter i lastebilene til forbundets medlemmer.
- En undersøkelse TØI gjennomførte i 2015 viser at Euro VI-lastebiler og -busser overoppfyller utslippskravene i en kjøresyklus som tilsvarer ”virkelig bykjøring”. Utslippene av NOX er redusert med over 90 prosent i forhold til de kjøretøyene som var i salg i 2014 (Euro V).
- Den teknologiske utviklingen fører også til at tungtrafikken blir stadig sikrere (se BILs faktaark om sikkerhetsteknologi og forskning og utvikling for mer om dette).
Hva mener BIL?
- BILs politikk for nyttetrafikken: Rammevilkårene for lastebilnæringen må styrkes
- Riksveinettet må rustes opp slik at kjøretiden mellom byene reduseres
- Det må innføres tiltak som sikrer at norsk lastebilnæring har de samme konkurransevilkårene som utenlandske aktører hva gjelder kontroller, bompenger, dieselavgifter etc.
- Formuesbeskatningen på lastebiler (arbeidende kapital) må endres
- Nivået på bompenger må utformes slik at det ikke er lønnsomt for yrkessjåfører å kjøre store omveier
- Raste- og hvileplasser for yrkessjåfører må rustes opp slik at sjåførene får bedre utnyttelse av hviletiden, etter hvert til lading av el-lastebiler.
- Ladeinfrastruktur må bygges ut vesentlig, både med ladekapasitet og store arealer.
En stor del av den fremtidige veksten i kollektivtrafikken bør være bussbasert fordi:
- Buss har både lavere innkjøps- og vedlikeholdskostnader enn skinnegående kollektivtrafikk. Kostnadene kan reduseres ytterligere dersom kommuner og fylkeskommuner benytter et mer standardisert innkjøpssystem for nytt materiell. BIL har deltatt i arbeidet med å utarbeide en felles Norsk standard for busser i anbud i Norge.
- Buss kan benytte seg av eksisterende infrastruktur og har høy fleksibilitet når det gjelder endringer i transportmønsteret, både gjennom døgnet og over tid
- Buss er velegnet for en rekke ulike drivstoffalternativer, så som elektrisitet, hybride løsninger og hydrogendrift, slik at utslippsargumentet for tog på sikt forsvinner.