I fjor ble Finansavisen Motor med på Telemarkskanalen i elektriske cabincruisere. Det gikk stille og rolig for seg, i en hastighet på omtrent seks knop. Den norske designeren og grunnleggeren av Seabird Sophi Horne sikter mot betydelig høyere fart, og vil få i gang en egen racing-serie kalt E1.
NORSK DESIGN: Norske Sophi Horne grunnla selskapet SeaBird og designet den første prototypen. Her avbildet med Alejandro Agag (venstre) og Rodi Basso (høyre).
Flere kjente navn er å se på listen over samarbeidspartnere, blant annet Victory Marine som ifølge pressemeldingen skal bygge båten Racebird. Batteriet leveres av Kreisel, og den elektriske påhengsmotoren kommer fra Mercury. Effekten oppgis til 150kW, og topphastigheten skal være på 50 knop eller 93 km/t.
Som på ferger
Tanken er visstnok å starte en egen racingserie kalt E1, som skal kunne by på publikumsvennlig båtrace tett ved land, blant annet i storbyer med tilgang til sjøen. Feltet skal bestå av 12 lag, som alle benytter Racebird som plattform. Et av problemene med å få en elektrisk båt opp i høy hastighet, er at det kreves mye effekt for å få skroget til å løfte seg opp i plan.
VINGER: De to grønne finnene fungerer som vinger under vann, og løfter skroget opp i luften.
Det er her de buede vingene, eller foilene, på begge sider av skroget kommer inn. Prinsippet med hydrofoiler er velkjent og har blitt benyttet på blant annet hurtiggående ferger i flere år. De fungerer på samme måte som flyvinger, og løfter skroget opp av vannet så snart farten blir høy nok.
Pinocchio
På websiden vises det bilder av prototypen, som ligner en slags krysning mellom båt og romskip.
RaceBird BR01 Prototype, Lloyd Images
Den første testturen på innsjøen Po i Italia viste at virkeligheten ikke alltid ser like elegant ut som konseptet. Cockpiten der piloten sitter har fått en mer vertikal frontrute, og smalere hus.
HURTIG: Det er meningen at RaceBird skal kunne oppnå en hastighet på 50 knop, tilsvarende 93 km/t, noe som er svært bra med elektrisk fremdrift.
Foilene som i utgangspunktet var integrert i skroget som en type forlenget deltavinge, ser nå mer ut som om de har blitt skrudd fast på en konvensjonell racerbåt. De stikker også vesentlig lengre ut på sidene, og bidrar til at all den visuelle tyngden samles i hekken. Baugen er lang og tynn, og bidrar til at farkosten minner litt om Pinocchio som nikker med hodet når den treffer bølger.
Kommersiell utgave
Bildene er fra den første prøveturen på vannet, og designet kommer sikkert til å utvikle seg etter hvert. Noe annet Seabird også planlegger er visstnok en kommersiell utgave av racerbåten, med plass til seks personer. I kombinasjon med at det arrangeres løp, ser de for seg at det skal være mulig å booke plass om bord for å komme tett på de konkurrerende båtene.
TETT PÅ: Tanken bak racingserien E1 er at det skal være mulig å gjennomføre løp tett ved land, i havnebasseng ved store byer for å skape en så publikumsvennlig sport som mulig.
Siden fremdriften er elektrisk, presenteres også de mest populære uttrykkene om bærekraft og miljø.
Flere ladepunkter
Mesteparten er nokså velkjent pensum i disse tider, men et punkt er litt mer konkret. 12 team med elektriske racerbåter og en flåte batteridrevne charterbåter for publikum vil kreve en god del infrastruktur med ladepunkter, akkurat som elbiler på land.
En av målsettingene Seabird lister opp, er at nettopp det å arrangere løp i forskjellige havnebasseng ved storbyer kommer til å akselerere utbyggingen av lademuligheter for elektriske båter. Selv om det går langsommere enn på land, vil nok stadig flere båter få elektrisk drift, og da kan det jo være kjekt om det finnes en ledig kontakt et sted.