– Fru Langaard, kona til tobakksprodusenten Conrad Langaard, kjørte ifølge barnebarna aldri bilen selv. Hun hadde privatsjåfør, forteller Harald Nissen-Lie (82) mens vi står på brygga i Leikanger i morgensolen og beundrer hans nydelige 1930 Packard 733 Limousine.
Det er rett før starten på et av hans mange 7-seterløp på Vestlandet. Turen de 35 milene fra Nesøya har gått opp Hallingdal, videre til Aurland og gamleveien over til Lærdal før sjarmøretappen frem til Leikanger ved Sognefjorden. Uten problemer.
I NORSK NATUR: Få norske veteranbiler har opplevd like mye imponerende norsk natur som denne 1930 Packard 733 Limousine. Her på brygga i Leikanger ved Sognefjorden.
For denne Packarden har tjenestegjort for Nissen-Lie i over 25 år etter at den ble fullrestaurert av Norges fremste Packard-ekspert, John Wallentin. Og bilen har vært ute en vinterdag før, bokstavelig talt. Den har nemlig vært brøytebil i Hallingdal på sine yngre dager, blant annet.
Enormt utvalg
Men la oss gå tilbake start, til den høsten 1929 da denne Packard 733 Limousine forlot samlebåndet på fabrikken i Detroit.
Packard opererte ikke med årsmodeller, men derimot serier, som de introduserte når de var klare, gjerne mellom juni og oktober. Dette er en Serie 7, som egentlig er en 1930-modell introdusert i andre halvår 1929. 733-modellen hadde en åttesylindret rekkemotor, montert i et chassis med 134-tommers akselavstand, én tomme lengre enn foregående modell.
Bilen har vært ute en vinterdag før, bokstavelig talt
Den ble betegnet som deres Standard Eight, en modell som hadde rundt ti ulike utgaver av de totalt 38(!) ulike fabrikkmodellene Packard tilbød for 1930. Da har vi ikke talt med spesialbygde karosserier fra andre karosserimakere. Prisene på Packard i USA varierte fra 2.675 dollar og oppover både tre og fire ganger hvis du hadde lommebok og smak til det.
STASELIG: Fru Langaards valg av kjøretøy for 1930-tallet kunne knapt vært staseligere enn en 7-seters Packard Limousine.
Bruktimport til tobakkskongen
Akkurat dette eksemplaret ble produsert bare én måned eller to før børskrakket skulle stikke kjepper i hjulene for fremgangen til både Packard og de andre bilprodusentene. Fra starten trodde Packard-ledelsen at børsuroen ikke skulle skape nevneverdige problemer og fortsatte som før. Men salget sank kraftig i 1930 til 36.000 biler, og fallet skulle bare tilta utover 1930-tallet.
Kunden på Nissen-Lies Packard var ikke norsk, så bilen gikk sine første år og miles i USA. Men allerede senhøsten 1932 ble den staselige vognen bruktimportert og fraktet til Norge, noe som var ganske «vanlig» med både amerikanske luksus- og skyssbiler på den tiden.
Fru Langaard, kona til tobakksprodusenten Conrad Langaard, kjørte aldri bilen selv
– Like før jul i 1932 ble den registrert på C-923 på fru Laura Langaard med adresse i Madsrud Allé 28, Ullern. Den gang var Skøyen på landet og en del av Aker kommune, ikke Oslo, forteller Nissen-Lie.
Ifølge registreringsdokumentene var prisen 8.500 kroner, ikke ulikt det som var nybilprisen for en slik bil i Norge. Packard var favorittmerket til Langaard-familien, og de hadde flere opp gjennom årene. Akkurat denne ble skiftet ut med en ny Limousine sommeren 1939.
Hardt liv i Hallingdal
– Ny eier ble Ingeborg Vinnor i Eggedal. Allerede ett år senere ble den solgt videre til Håkon Berg, Leveld i Ål, som fikk montert knottgenerator på bilen, siden bensin var mangelvare. Berg bygde opp Bergsjø høgfjellshotell og brukte den til å frakte hotellgjester som kom med toget til og fra Ål stasjon.
– Etter krigen fikk den raskt to nye eiere i Hallingdal på slutten av 1940-tallet. Først broren Sigurd F. Berg, og så i 1949 var det Erik J. Lie i Nesbyen som overtok bilen, som da hadde funksjon som leievogn. Foruten drosjekjøring ble den også brukt som brøytebil, takket være bilens seige krefter.
Også siste eier som brukte den i ordinær drift var i området: Asle Dessarud på Bromma, som registrerte den på seg sommeren 1952. Nissen-Lie vet ikke akkurat når den ble tatt ut av trafikk, men den gikk nok til nærmere 1960. I Hallingdal gikk den hele tiden på F-10894.
OPP, OPP, OPP: Få norske veteranbiler har besteget flere høydemetre de seneste vel 25 årene enn denne seige Packarden.
Inn i entusiastmiljøet
Midt på 1960-tallet ble den kjøpt av den kjente Packard-handleren Lars Kile i Kristiansand. I motsetning til flere av de norske luksusveteranene han kjøpte, forble denne i Norge. Kile solgte den videre til entusiasten Jan Vestre (faren til dagens næringsminister Jan Christian Vestre) i Haugesund. Planer om å restaurere bilen ble imidlertid aldri realisert, så i 1991 ble den først kjøpt av Packard-entusiasten Rune Aschim i Oslo før den raskt gikk videre til dagens eier, Harald Nissen-Lie.
PRAKTFULL MORGENSTUND: Packards nydelige «Flying Lady» speiler seg i solen i Sognefjorden.
– Etter å ha vært litt med i veteranbilmiljøet på slutten av 1950-tallet hadde jeg mistet litt interessen, men ved inngangen til 1990-tallet hadde den våknet igjen. Da med fokus på favorittmerket Packard, forteller Nissen-Lie.
Timingen var der med denne 1930-modellen, dog i en langt mer miserabel forfatning enn bildene fra i dag viser. Sammen med tidligere eier og Packard-eksperten John Wallentin ble tidsplan for restaurering lagt med ferdigstillelse våren 1994.
LANGAARDS LANGE: Med en akselavstand på 134,5 tommer strekker 7-seteren seg majestetisk ut, selv om Packard hadde langt større modeller i 1930.
Perfekt resultat
Noen snarveier på vei til målet var helt uaktuelt. Alt ble plukket ned til grunnen for en total gjennomgang av hva som kunne brukes og hva som måtte byttes eller rekonstrueres. Ingen i Norge har mer kunnskap om Packard enn Wallentin. Så resultatet som kom ut av verkstedet i 1994 var perfekt, med hjelp fra andre eksperter på karosseriarbeid og lakkering.
Praktvognen har aldri sviktet eieren til tross for at den har besteget flere høydemeter enn de fleste veteranbiler i landet
Siden den tid har bilen vært en fast deltager både i Nordic Packard Owners Club-sammenheng og ikke minst på mange 7-seterløp på Vestlandet og i den norske fjellheimen, hvor både sjåfør og bil er blitt utfordret på noen av Norges mest spektakulære veier.
Og praktvognen har aldri sviktet eieren til tross for at den har besteget flere høydemeter enn de fleste veteranbiler i landet i over 25 år.