Det kom naturlig nok ikke mange Mercedes-Benz til Norge på «normal» måte på 1940-tallet. De som kom, kom med de tyske styrkene og ble brukt av disse. Ikke minst en av norgeshistoriens største klassikere – denne 1940 Mercedes Benz 770.
FERDSKRIVER: Trodde du at ferdskriveren var en relativt ny oppfinnelse, må du tro om igjen. Bilen er utstyrt med en «Tachograf» som registrerte bilens bevegelser til ethvert klokkeslett, slik at ledelsen hadde full kontroll.
Nazitoppenes farkost
Hele tre «Grosser» Mercedes-Benz 770 hadde Norge som adresse under andre verdenskrig. Den første var en åpen 7-seters Tourenwagen som ble levert 9. november 1940 til den øverstkommanderende i Norge, General Nikolaus von Falkenhorst.
ANNO 1944: Karl Benz’ fødselsdag ble markert i 1944, blant annet med denne annonsen i norske nazipublikasjoner, med en 770 i bunnen av annonsen.
Mot slutten av krigen kom det ytterligere to pansrede Limousiner som ble levert til henholdsvis Vidkun Quisling og Josef Terboven. De to var identiske og begge ble levert til Oslo samtidig i 1944.
MASSIV: Motoren er en kompressormatet rekkeåtter på 7,7 liter som fyller godt opp under det enorme panseret.
Paradevogn
Falkenhorsts vogn ble registrert på WH-845400, og den åpne syvseteren ble brukt meget lite, mest til parader i Oslo. Etter krigen ble den funnet av de amerikanske styrkene i byen, og en engelsk general overtok den bare for å gi den videre som en gave til Kong Haakon da han kom tilbake fra England 7. juni 1945.
KRIGSBYTTE: Von Falkenhorts 770K ble overtatt av Slottet etter krigen, og ble brukt i parader, som her ved Kong Haakons 80-Ã¥rsdag i 1952.
Grosser-Mercedesen ble den klart mest pampete bilen i Kongehusets garasje etter krigen. En garasje som på slutten av 1947 for øvrig besto av en 1931 og en 1934 Lincoln V12, en 1944 Packard og 1936 og 1947 Humber, samt en 1939 Buick Convertible tilhørende kronprins Olav.
Mercedesen fikk registreringsnummer A-5, og den var i bruk ved flere statsbesøk utover 1940- og 1950-tallet. Den ble flittig brukt da Winston Churchill var i Oslo i mai 1948, under Kong Haakons 80-års dag i 1952 og under Dronning Elizabeth og Prins Philips besøk i 1955.
I politiets tjeneste
Oslo-mannen Rolf Pettersen hadde jobbet som sjåfør for politiet på Møllergata 19 fra freden i mai 1945, en jobb hvor han også fikk mye å gjøre med bilparken. En bilpark som for en stor del besto av biler som var etterlatt og beslaglagt fra tyskerne. Deriblant de to bilene etter Quisling og Terboven.
Rolf Pettersen kjørte de to bilene i tjeneste, inntil han flyttet til USA i 1949. Da er det ikke lenger bruk for bilene i politiets tjeneste og de blir etter hvert avhendet til private.
Quislings bil ble solgt for kroner 50,- til et skrotfirma og hogd opp, mens Terbovens bil ble solgt for kroner 7.000,- i 1952. Slottets paradevogn ble imidlertid fortsatt brukt ved spesielle anledninger utover 1950-tallet.
IKONISK MOTIV: Dronning Elizabeth og Prins Philip ble kjørt gjennom gatene i Oslo i den åpne Mercedesen ved dronningens første statsbesøk utenfor Samveldet, sommeren 1955.
Etter Kong Haakons død høsten 1957 ble den imidlertid mer og mer stående uten bruk. Kong Olav ønsket ikke å bruke den tidligere tyske offisersvognen. Han brukte i stedet sin Buick, som fikk registreringen A-1, et nummer den fortsatt har.
Midt på 1960-tallet ønsket Kong Olav seg en ny, åpen og langt mer moderne representasjonsbil, helst amerikansk.
«Texas-Petters» smykke
Her kommer Rolf Pettersen inn i historien igjen etter at han har returnert fra sitt USA-opphold i Texas i 1963. Via kontakter i Ford-systemet får han formidlet en sort 1966 Lincoln Continental Convertible til det norske kongehuset.
Bilen forbindes gjerne med forlovelsen mellom Kronprins Harald og den blivende Kronprinsesse Sonja i 1968. Bilen fikk registreringsnummer A-5, som den fortsatt har. Den er i bruk, blant annet i forbindelse med åpningen av Stortinget hver høst (hvis været tillater det).
Som en takk for formidligen av Lincolnen i 1966, og fordi den ikke lenger har noen rolle i Slottsgarasjen, ble den gamle Falkenhorst-bilen stille og rolig formidlet som takk til Rolf Pettersen, mannen som altså hadde kjørt de to andre Grosser-Mercedesene som var i Norge like etter krigen.
Selv om han hadde fått en Mercedes-Benz 170H ny da han var 18 år i 1937, hadde han neppe trodd at han skulle bli eier av von Falkenhorsts gamle praktvogn.
A-10000: Rolf Pettersen overtok Slottets gedigne Mercedes midt på 1960-tallet, da den ble erstattet av en ny Lincoln Continental Convertible, og han og kona brukte den på turer.
Midt på 1960-tallet fant Norges mest gedigne veteranbil veien inn i Pettersens garasje på Nesøya. Etter hvert ble den registrert på A-10000 og brukt av ekteparet Pettersen på mange turer i både inn- og utland.
Et nei med konsekvenser
Om lag ti år senere ønsket Pettersen å kvitte seg med bilen og forespurte om det var interesse på Norsk Teknisk Museum. Det var det ikke. Noen seriøse andre norske interessenter var det heller ikke.
200.000 DOLLAR: Samleren og classicforhandleren Thomas W. Barrett tok bilen til USA i 1978, hvoretter den ble annonsert til salgs for en pris av 200.000 dollar.
Så i 1978 kom amerikaneren Tom W. Barrett III, «The Greates Name in Classic Cars», på banen og hentet bilen på lån over til USA.
Den gamle kongevognen ble (offisielt) ikke solgt i første omgang, men stilt ut på ulike museer, som Nethercutt Collection i California og senere Crawford-Auto-Aviation Museum i Cleveland, Ohio. På det siste stedet ble den stående til ut på 1990-tallet, da den også hadde blitt solgt til USA.
DEN NORSKE LØVE: Løveflaggene pryder forskjermene slik de gjorde da den var i tjeneste ved slottet i Norge.
Fra Norge til Norway
Da museet trengte midler til sin videre drift ble et par av bilene solgt privat, blant annet «vår» Grosser, og ny eier ble Gary Bahre i Paris, Maine som har hatt den frem til i dag.
PATINA: Det gir nesten frysninger ved å tenke på alle de personlighetene som har sittet i akkurat disse setene, på akkurat dette skinnet.
Der har den selskap med de fineste klassiske merkene fra 1920 til 1940-tallet i kjennernes drømmegarasje. Bahre har dem nesten alle sammen: verdens fineste Packarder, åtte DUesenberg Model J, Alfa Romeo 8C 2900, Mercedes-Benz SSK, Isotta-Fraschini, Hispano-Suiza J12, Delahaye, Rolls-Royce, Stutz, Cadillac, Tucker…
NYDELIG: Dashbordene på Mercedes hadde en helt egen stil med nydelige materialer, brytere og skriftfonter på instrumentene. Legg merke til kilometerstanden som ennå ikke har passert 15.000 kilometer.
Hva nærmeste lille by heter? Norway! Fem kilometer unna i luftlinje.
Superoriginal
Svenske Jan Melin var den virkelig eksperten på kompressormatede Mercedes-Benz fra 1930- og 1940-tallet. Han beskrev bilen som den mest originale og best bevarte av alle Grosser Mercedes i hele verden.
PEBBLE BEACH-VINNER: I 2003 vant den klassen for originale førkrigsbiler på Pebble Beach Concours d’Elegance.
Det har også Bahre fått bevis for gjennom at den vant klassen for urestaurerte Mercedes-Benz på Pebble Beach i 2003.
ORIGINAL: Hva skal man si, annet at dette er helt fantastisk.
Dessverre var det umulig å få tatt ut bilen en liten kjøretur da vi var innom, men vi er lovt det neste gang vi legger turen til Norway, Maine. Den lille landsbyen har mer norsk å by på, som Norway Brewing Company, så se ikke bort fra at det blir en «test» i Motor en gang i fremtiden.