Neste år er det 25. gang du kan ta turen til Goodwood Revival for «A Magical Step Back In Time» som det het da det første arrangementet ble gjennomført i 1998. Verden hadde fått den mest fantastiske tidsmaskin en bilentusiast kunne ønske seg.
Motorsportens ankomst
Ikke bare er racerbanen på Goodwood-godset vakker der den ligger omkring en gresskledd flyplass anlagt under andre verdenskrig. Motorsporten kom til Goodwood i 1948, da den originale racerbanen Goodwood Motor Circuit ble bygd på taksebanen rundt den nedlagte flyplassen.
200 KM/T: De raskeste bilene har en toppfart på langt over 200 km/t på Lavant Straight og skaper et vakkert kveldssyn.
«Glorious Goodwood» ble et kjent uttrykk i racingkretser utover 1950-tallet. Banen – og ikke minst den sosiale rammen rundt løpene Freddie March arrangerte – ble raskt en favoritt blant datidens stjerneførere med Juan Manuel Fangio, Giuseppe Farina, Tony Brooks, Roy Salvadori, Stirling Moss, Graham Hill, Jim Clark, Jack Brabham, Phil Hill, Jackie Stewart, Dan Guerney og Caroll Shelby.
FULLFARTSKURVER: På start/mållangsiden kan du se bilene suse inn i Madgewick-kurven i nær full fart, som denne nydelige Cunningham C4R.
Inn i solnedgangen
Det skulle bli 18 år med minneverdige konkurranser før banen ble stengt for løp i 1966, da sikkerhetskravene hadde økt så mye at det var uforenlig med en økonomisk forsvarlig drift av banen.
MIDT I MOT: Etter Madgewick-kurven legger racerne ut på rettstrekken mot Fordwater-kurven, med solen midt i mot. Her sliter Stirling Moss med å bli blendet av den lave solen i sin Jaguar C-Type under 2008-utgaven.
Ikke minst var «Goodwood 9 Hour Race» et av de populære løpene som ble kjørt med avslutning etter mørkets frembrudd. Noe som skapte utfordringer for både biler og førere – og et vakkert skue for publikum. Stor var derfor gleden da dagen eier, Charles March, etter noen års utgaver av den historiske racingfesten fikk tillatelse til å kjøre racing senere enn vanlig på fredag kveld.
UTFORDRENDE: Inngangen til Fordwater-kurven er ofte en blanding av sol og skygge som gjør det vanskelig for førerne og vakkert for publikum, som her med en Ferrari 750 Monza.
Det første racet for weekenden ble flyttet fra lørdag morgen til fredag kveld, og er blitt weekendens vakreste racingopplevelse en time rundt solnedgangstid. I hvert fall når været er bra og solen glødende senker seg mot den lave horisonten i øst.
NYTT LYS: Ved å stå på innsiden av start/mål-langsiden vil du ha solen i ryggen og kunne se hvordan den lyser lavt inn på karosserisiden av racerne og skaper en refleks fra horisonten og solnedgangen. Legg merke til hvor vakre eikefelgene på denne Vignale-designede Ferrari Spyderen blir i dette lyset.
Vakkert skue
Gradvis blir asfalten gyllen i det varme kveldslyset, samtidig som racerbilene blir vakrere og vakrere der kveldlyset slikker over de mange myke formene datidens racingdesignere skapte. Sergio Scaglietti, Giovanni Michelotti, Malcolm Sayer og deres kollegaer hadde en nærmest intuitiv tilnærming til formgivning.
LAVERE OG LAVERE: Sjikanen før mål er et punkt hvor banen blir liggende stadig mer i skyggen når solen går ned. Her er nok siste runde med sol på asfalten for denne smellvakre Aston Martin DBR1, modellen som sikret Aston Martin Sportsvogn-VM akkurat her i 1959.
Og heldigvis var det svært ofte at det som var vakkert og organisk, samtidig var det som gjorde at det gikk fort, som om naturen hadde skapt formene.
VENDEPUNKTET: Lavant-kurven er banens krappeste sving, helt øst på banen, hvor førerne snur fra å ha solen rett i fjeset til å ha den i ryggen ut på Lavant Straight. Her blir den tidligere finske Ferrari 750 Monza israceren jaget av en Jaguar C-Cype og en Cooper-Climax T39.
Kveldsracet har blitt arrangert helt siden 2008-utgaven, og siden den gang har vi alltid prioritert å sette av denne timen til å gå rundt deler av banen. Både for å få et variert inntrykk av banens ulike kurver og utfordringer for førerne og ikke minst hvordan solen skaper helt ulike opplevelser avhengig av hvor man er og hvordan solen faller inn på racerne i aksjon.
GYLLEN RACING: Etter hvert som solen synker i øst, blir asfalten stadig mer preget av det lave sollyset og skaper en magisk stemning. Her med Frazer-Nash, Jaguar C-Type og en jagende Aston Martin.
Så om du har planer om å ta turen til 25-årsjubileet neste år, så vil vi absolutt anbefale å holde ut på banen til siste bil har gått i mål fredag kveld. I hvert fall hvis været er bra. Det markerer alltid en vakker slutt på starten av en weekend for historiebøkene. Vakrere blir racing knapt.
FLYTENDE FORMER: En Jaguar C-Type er noe av det vakreste som finnes fra 1950-tallet. Ikke minst når lyset får spille over Malcolm Sayers organiske design i perfekt overlys hvor solen er så lav at den skinner langt inn under bilen bakfra nedover Lavant Straight.
LANGE SKYGGER: Nedover Lavant Straight kan førerne se de lange skyggene av konkurrentene når de duellerer i nærmere 200 km/t, som denne brutalt vakre Shelby Cobra mot en Jaguar E-Type.
PÅ MED LYSET: Solen har gått ned. Restene av solnedgangen speiler seg så vidt i fronten på en Austin-Healey, samtidig som mørket har falt på så mye at lysene må på. Noe som skaper enda en ny stemning på banen med en stadig skarpere septemberkveldsluft.
GLØDENDE BREMSESKIVER: Etter hvert som mørket faller på kan det være spennende å bivåne racingen ved banens kraftigste svinger og bremsepunkter, som ved inngangen til sjikanen. Etter hvert som løpet skrider frem, vil bremsene bli så varme at bremseskivene gløder i kveldslyset, som på denne supersjeldne Aston Martin DB4 GT Zagato. Tøft nok!
PÅ MED LYSET: Solen har gått ned. Restene av solnedgangen speiler seg så vidt i fronten på en Austin-Healey, samtidig som mørket har falt på så mye at lysene må på. Noe som skaper enda en ny stemning på banen med en stadig skarpere septemberkveldsluft.
GLØDENDE BREMSESKIVER: Etter hvert som mørket faller på kan det være spennende å bivåne racingen ved banens kraftigste svinger og bremsepunkter, som ved inngangen til sjikanen. Etter hvert som løpet skrider frem, vil bremsene bli så varme at bremseskivene gløder i kveldslyset, som på denne supersjeldne Aston Martin DB4 GT Zagato. Tøft nok!