Knut Harald så den for første gang i 1963 – nå har han realisert ungdomsdrømmen

Les hele artikkelen

Året er 1963. Knut Harald Horgen i Krokstadelva i Nedre Eiker er på vei inn i tenårene med en allerede velutviklet bilinteresse. Leif Koxvold, Kjell Gudim og Trond Schea er de store heltene som herjet på grus- og isbaner og rally i Norge.

LITT PUSTEHJELP: Åpningen i panseret skal gi motoren litt bedre arbeidsforhold.

Foto: Ivar Engerud

Nå skulle de komme til grusbaneløp på Drammen Travbane, bare noen kilometer nedi gata for Krokstadelva hvor han bodde. Det er bare å kaste seg på sykkelen med kontanter nok til inngangsbilletten i lomma, selv om sommeren er over og kalenderen viser søndag 29. september. Dette skal han se!

Rett på bane

Han var ikke alene. Til sammen 6.000 tilskuere hadde tatt turen for å se norgeseliten kjøre i Morgan, Porsche, MG, Mercury Sport og andre eksotiske biler i norsk sammenheng.

Men det skulle vise seg å være en lokal gutt fra Øvre Eiker som fikk størst oppmerksomhet. Fra Hokksund kom nemlig den svært unge Rolf Hansen med sin nyanskaffede Austin Healey 3000 MkII A. Bare 19 år gammel hadde han ikke hatt førerkort mer enn et drøyt år, men allerede vært innom så vel Triumph som Chevrolet Imapla.

Nå var det Austin Healey som gjaldt, etter at han hadde vært inne i Oslo og hentet den splitter ny hos Erik B Winter i slutten av juli. Baneracing hadde Hansen minimalt med erfaring med, det hadde vel mer gått på å kjøre på kanten av fartsgrensene rundt om i Eiker-bygdene med sin nyanskaffede engelskmann.

Debuten i løp hadde skjedd i Kristiansand bare tre uker tidligere, og det hadde endt med seier. Så han hadde fått blod på tann. På denne tiden gikk det mange baneløp på travbaner rundt om i Norge. Før han stilte på hjemmebane i Drammen, hadde han også vært en tur på Kalabanen i Sarpsborg og tatt hjem førsteplassen der også.

 
GODT MED LYS: Hovedlyktene har assistanse av ekstralys hvis forholdene krever det.
Foto: Ivar Engerud
TØFT: Det er alltid tøft når panseret er lukket med skinnreimer med spenner.
Foto: Ivar Engerud
LEKKER FRONT: Linjeføringen i alle detaljer er harmonisk og vakker. Gitteret er der for å gi ekstra luftkjøling til motoren.
Foto: Ivar Engerud
SÅ DU IKKE ER I TVIL: Et lite dekal avslører starten av bilens norske historie.
Foto: Ivar Engerud
REKKESEKSER: Austin Healey 3000 MkII har en rekkesekser på tre liter som yter opp mot 150 hestekrefter.
Foto: Ivar Engerud
STÅR FORTSATT: Banerekorden som ble satt av bilen i 1963 vil bli stående for alltid.
Foto: Ivar Engerud

Lokal suksess

En ny, fullblods britisk sportsbil var ikke noe hverdagssyn i Norge, og at en 19-åring fra Hokksund skulle kjøre den i grusbaneløp var vel nesten uhørt. Men sportsbutikken til faren hadde vel gitt nok kapital til at junior kunne leke seg litt.

Og da starten gikk, hadde ikke Hansen mye bruk for den polstrede fronten. For det var resten av deltagerne som ble liggende igjen i grusspruten fra den spreke 3-liters sportsbilen med startnummer 51. Hansen hadde ikke noe problem med å hente hjem sin tredje strake seier på tre uker, og underveis logget han den raskeste runden i Gruppe 4 noen gang på banen. En banerekord på 1.40.3 som ble stående for evig tid.

KJØREMASKIN: Det er lett å finne seg til rette bak rattet i en Austin Healey 3000.

Foto: Ivar Engerud

Selvsagt ble Healeyen også brukt til og fra løpene, det var ikke noen racerbil som ble fraktet på henger. Som Rolf Hansen sa i et intervju med Drammens Tidende og Buskerud Blad etter løpet: «Vanskeligheten er at bilen min skyter fort opp i hastighet, at man nesten ikke har følelse av fart når den går i 70. Det betyr at jeg ved landeveiskjøring må holde god kontakt med speedometeret, så jeg ikke flyr ut.»

Sannsynligvis var det like viktig å vite at lensmannen ikke var i distriktet når man var ute og kjørte.

LEKKER: Du kødder ikke med linjene til Austin Healey 3000. De var noen av de lekreste som kom fra De britiske øyer på 1960-tallet.

Foto: Ivar Engerud

Ungdomsdrømmen

Etter nok en seier foran et storøyd publikum lot «Kurt’» (som var hans kallenavn) sportsbilen slippe løs alle sine nesten 150 hestekrefter på asfalten på i vei fra Travbanen. Med to sorte striper som resultat. Det var ikke mange biler i den norske bilparken på begynnelsen av 1960-tallet som var i stand til å gjøre det, for å si det forsiktig.

PERFEKSJONIST: Knut Harald Horgen har drevet med biler og oppussing siden han fikk lappen, og han gir seg ikke før resultatet er perfekt, som på denne Austin Healeyen.

Foto: Ivar Engerud

Knut Harald Horgen sto storøyd igjen og så på de to stripene i asfalten etter at Austin Healeyen forsvant. Et syn han aldri skulle glemme. Bilinteressen var skapt allerede, men den ble ikke akkurat mindre der og da.

Og synet av den elfenbenshvite sportsbilen hadde brent seg inn på netthinnen og i minnet – for alltid. Den korte racingkarrieren til Rolf Hansen og Healeyen varte bare denne sommeren, før den ble brukt som bruksbil av første eier i knappe to år. I løpet av den tiden ble den lakkert om til rød, før den ble solgt videre.

Det skulle bare bli starten på en usedvanlig lang eierhistorikk fra den var ny i Norge i 1963 til Knut Harald Horgen overtok den gamle ungdomsdrømmen i 2018. 

Unik norsk historie

Han har fulgt med den helt siden 1980-tallet da han ble klar over at den unike Austin Healeyen fortsatt eksisterte i det norske sportsbilmiljøet. Den er tross alt sannsynligvis den eneste av sitt slag som ble solgt ny i Norge fra forhandler.

– Jeg har prøvd å få oversikt, og så langt jeg vet er jeg eier nummer 16, sier Horgen smilende mens vi tar den ut på en frisk sensommertur for fotografering.

NY I NORGE: Det finnes etter hvert mange Austin Healey 3000 i Norge, men dette er den eneste kjente nysolgte her til lands.

Foto: Ivar Engerud

Av de 15 eierne før Horgen, hadde Hans Sørum i Brumunddal bilen lengst, i hele 21 år, hvor den ble brukt fra 1980-tallet til litt før årtusenskiftet. Da kom bilen tilbake til Drammen, hvor Øivind Opsahl også hadde den i mange år. Han solgte den videre uten at Horgen «var på ballen».

– Da jeg oppdaget at bilen hadde gått ut av distriktet, forsøkte jeg å få kjøpt den, men det skulle gå fra 2016 til 2018 før jeg fikk kloa i den.

Etter mange års bruk som entusiastbil, var den begynt å bli ganske sliten, så behovet av restaurering var stort. Og så ønsket jo den nye eieren å få den tilbake slik han husket den fra Drammen Travbane.

SPORTSLIG: Forskjermene har også lufteåpninger for å transportere bort varme fra bremsene.

Foto: Ivar Engerud

Superrestaurering

Nå er ikke Horgen akkurat noen novise i miljøet. Han har hatt og restaurert en rekke MG-er av ymse årganger, og er vel kjent som en av de største petimeterne og perfeksjonistene i MG- og sportsvognmiljøet. Så at resultatet skulle bli bra var det neppe noen som tvilte på.

Og etter en intensiv jobb gjennom 2018 og vinteren 2019 kunne vårsolen igjen skinne på den elfenbenshvite sportsbilen, nær slik den så ut da han så den første gang, 56 år tidligere.

Debuten skjedde på Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstring i 2019, hvor den ble kåret til «Årets Cabriolet». Horgen tok den også tilbake til Drammen Travbane for en siste runde på grusen før banen ble lagt ned og gjort om til boligområde.