Historien om den norske bilutstillingen som endte med fiasko, og en tungsolgt Lancia som ble igjen

Les hele artikkelen

Lancia ønsket å vise det norske publikum merkets storhet på en internasjonal bilutstilling i Oslo i 1978 i anledning Norges Bilbransjeforbunds 50-årsjubileum. Oljekrisen var lagt noen år bak, og ønsket om en stormarkering var der igjen. Det skulle bli den første siden suksessutstillingen i 1964, da hele 172.000 besøkende hadde gått gjennom portene på Sjølyst.

Ustillingskrøll

Lancia var (selvsagt) ikke helt oppe og sto, men takket være et samarbeid med Saab hadde man troen på en bred representasjon, også i Norge.

Foruten en forlenget(!) Saab 99 GLE King Siza hadde man importert en fullblods Lancia Monte Carlo, luksusflaggskipet Gamma Berlina, råskinnet Stratos (som bare ble produsert i 492 eksemplaer) og designlekkerbisken Gamma Coupé signert Pininfarina. Et Lancia-firkløver Norge aldri hadde sett maken til, og grunnlaget for en oppsiktsvekkende stand på utstillingen, tenkte man.

Så ble det, som så mange ganger tidligere og senere, krøll i innspurten av statsbudsjettet og stadige økninger av skatt og avgifter, så bilimportørene trakk i nødbremsen og avlyste hele den planlagte utstillingen.

FOR SKJØNNERE: Harald Bergsaker er Lancia-entusiast på sin hals og ventet bare på det rette tidspunktet for å kjøpe drømmebilen.

Foto: Ivar Engerud

Roadshow

Nå var gode råd dyre for Saab/Lancia. Med biler så langt over gjennomsnittsprisen på vanlige norske biler, solgte ikke disse eksemplarene seg selv. Du kunne for eksempel få fire Ford Granada for prisen av en Lancia Gamma Coupé, så man hadde definitivt en salgsjobb å gjøre for å selge disse eksemplarene og få hevet merkevarekunnskapen i Norge.

Resultatet ble en turne til norske Saab-forhandlere med alle bilene i 1978, og i september samme år rykket man inn en annonse i Aftenposten med denne herlig selvmotsigende teksten:

«For første gang selges slike biler i Norge. Engangs-sjanse på kjøp av eksklusive utstillingsbiler som ingen har maken til. Disse 5 bilene vakte stor oppsikt over hele landet da de ble presentert på en serie bilshow. Mange mulige kjøpere måtte avvises, fordi vi bare har én av hver bil. Nå skal de imidlertid selges til priser langt under normal-prisen for slike eksklusive biler».

At «mange mulige kjøpere måtte avvises» er sannsynligvis en påstand som i beste fall var litt unøyaktig, for å si det slik. Hvor lang tid importøren brukte på å selge hver av bilene, og til hvilke priser er ikke helt fastslått, men det ble ikke tatt flere slike biler hjem på bestilling etter rundturen.

Lekker coupé

Gamma Coupéen fant en ny eier i Skien høsten 1978. Kjøperen var Arne Kervel, eier av Kervel Fabrikken som produserte hyttekomfyrer og andre elektriske husholdningsmaskiner. Han beholdt den i ti år før han begynte å annonsere den privat i Aftenpostens rubrikkannonser, som var det helt naturlige stedet for en slik bil i 1988.

Blant de som tok turen til Skien for å se på og prøvekjøre den eksklusive bilen var Harald Bergsaker og kona.

– Jeg var og så på bilen sammen med kona Kjersti allerede i 1988, da den var til salgs i Skien. skulle ha 200.000 kroner for den, eller bytte den mot min da nye Lancia Thema. Kerel mente den ville være en perfekt ny salgssjefbil i sin virksomhet, forteller dagens eier Harald Bergsaker.

Noe de syntes var i meste laget for det som tross alt var en litt sær ti år gammel bruktbil. Riktignok hadde «listeprisen» i 1977 blitt oppgitt til 270.000 kroner. Men underhånden visste Bergsaker at Lancia ikke fikk på langt nær den prisen da den skulle selges, og at prisen nok var rett rundt 200.000 kroner også den gang. Så det ble ingen handel den gang.

 
NOSTALGITRIPP: Å sette seg inn i en snart 45 år gammel Lancia er en studie i datidens designtrender
Foto: Ivar Engerud
SJELDENHET: Lancia har aldri fått fotfeste i Norge, og merket forblir for de spesielt interesserte.
Foto: Ivar Engerud
STRAM DESIGN: Siste halvdel av 1970-tallet var en epoke for stram og minimalistisk design, og Gamma Coupé hevder seg godt i den konkurransen.
Foto: Ivar Engerud
PIONÉR: Den første eieren Arne Kervel var blant de tidlige mobiltelefonbrukerne, på en tid da antennen var godt synlig.
Foto: Ivar Engerud
HUSKER DU? Slike dekaler vitner om bilens liv og historie i Norge.
Foto: Ivar Engerud
ENKELT: Lyktedesign var noe enklere for 45 år siden.
Foto: Ivar Engerud

Ingen suksess

Lancia Gamma Berlina skulle være Fiat-konsernets flaggskip da den ble lansert i Genève i forbindelse med Lancias 70-årsjubileum i 1976. Coupéen kom året etter og skulle være en erstatning for Fiat 130 Coupé. I tillegg til hjemmemarkedet skulle Lancia ta et sterker grep om det øvre segmentet også i stormarkedet Tyskland. Håpet man.

Det skjedde ikke. Gamma med sine firesylindrede boksermotorer på 2,0 og 2,5 liter slo ikke an og var i realiteten ikke noen konkurrent for hverken Mercedes-Benz eller BMW når det kom til Autobahn-ytelser. Komforten var sikkert bra, men utviklingen hadde gått fra Lancia som ikke lyktes i å få fotfeste med noen at utgavene av Gamma. 140 hestekrefter ble for spedt i en bil i denne prisklassen, også i Tyskland.

Motorkonseptet var også behengt med noen kamremløsninger hvor motorhavari nærmest var en uunngåelig konsekvens, så ryktet ble ikke akkurat forbedret. Men man holdt ut til 1984, da begge modellen ble kuttet. På syv-åtte år ble det kun produsert vel 15.000 Berlina og 6.790 eksemplarer av Coupé-modellen.

Eneste solgt ny i Norge

Det ble bare solgt en slik Gamma Coupé ny i Norge, og de seneste 10 årene er det Harald Bergsaker i Oslo som har eid bilen, som fortsatt er i urestaurert originalstand.

– Som Lancia-entusiast var jeg så betatt av bilens design og teknologi da vi så på den i 1988, så jeg fulgte med videre hva som skjedde med den og til hvem den ble solgt. Og da den kom på markedet i 2011 slo jeg til.

Den hadde skifte eier et par ganger før Bergsaker kjøpte den og vært en tur innom Sverige med forrige eier, Odd Dahle, som ønsket å heise den opp under taket i et forsamlingslokale i Bengtsfors.

– Det lokale brannvesenet sa (heldigvis) nei til hele ideen, og da ga han opp hele bilen og solgte til meg, forteller Bergsaker som ikke kan få fullrost bilens kjøreegenskaper og ikke minst komfort.

– Dette er det nærmeste jeg kommer komforten i min tidligere Citroën DS, forteller Bergsaker mens vi jobber oss opp gjennom svingene til Grefsenkollen for fotografering.

Vi tror ham.

TYPISK PININFARINA: Mange vil sikkert se likheter med andre merker og modeller fra Pininfarina-designernes penner på denne tiden. Foto

Foto: Ivar Engerud