Historien bak det legendariske «bilmerket»

Les hele artikkelen

«Et selskap er som menneskekroppen. Så lenge den satser på sport, er den sterk og veltrent, full av entusiasme, mer kraftfull», sa Robert A. Lutz helt tilbake i 1972. Den gang var han styremedlem i BMW AG med ansvar for salget.

Anledningen for utsagnet var dannelsen av datterselskapet BMW Motorsport GmbH.

VAKKER START: Den første egne modellen til BMW Motorsport var vakre 3.0 CSL, utviklet i 1972.

Foto: Ivar Engerud

Starten på noe stort

Det nye underbruket skulle holde sammen satsingen innen mange motorsportsgrener man allerede satset. Som Formel 2, under ledelse av Jochen Neerpasch og hans team på rundt 35 mann som var involvert i å bygge racerbiler og rekruttere de beste førerne.

FØRSTE SJEFEN: Jochen Neerpasch hadde en lang racingkarriere bak seg før han ble sjef i BMW Motorsport i 1972. selvsagt var han æresgjest på jubileet.

Foto: Ivar Engerud

Som eget selskap fikk man nye og større lokaliteter rett ved hovedfabrikken, og det varte ikke lenge før den første lettvekts racerutgaven av BMW 2002 sto klar. En 950 kilogram tung rallybil drevet av en toliters, fireventilers, firesylindret motor på 240 hestekrefter.

Og den hvite lakken fikk tre striper i rødt, lilla og blått. En fargekombinsasjon som ble brukt på alt fra selve bilene til transportbilene og ned til nøkkelringene. En helt uniform design som har holdt som teamidentifikasjon helt opp til nåtiden.

RIK HISTORE: Det manglet ikke på nye og gamle M-modeller på Villa d’Este.

Foto: Ivar Engerud

For gata

Det gikk ikke lenge før Neerpasch og hans team startet utviklingen av BMWs første «racerbil for gata», BMW 3.0 CSL, som kom i 1973. En utrolig lekker bil utviklet for å tilfredsstille homologiseringsreglene i racing, som krevde at et visst antall biler også måtte produseres for gatebruk.

ELEGANT TEAM: Helt fra starten stilte fabrikksracerne i hvitt, med tre fargebånd i rødt, lilla og blått.

Foto: Ivar Engerud

Det skulle bli en vakker studie i lettvekts aluminiumsdeler i karosseriet, interiørfjerning og tynnere vinduer for å lette vekten så mye som mulig. En formel som sammen med motortuning skulle danne skole for en hel rekke modeller for BMW-entusiastene helt opp til i dag. Og den opprinnelige 3.0 CSL, produsert i vel tusen eksemplarer, står igjen som starten på et suksesskapittel i BMW: M-historien.

M-DEBUT: Den første bilen som fikk M-betegnelse var M1 i 1978, en bil som ble utviklet også til racingutgaven M1 Procar.

Foto: Ivar Engerud

Racingsuksess

Allerede i løpet av BMW M-sports første år leverte man motorene til vinnerteamet i Formel 2: March, og etter et par år var man klar for satsing i den amerikanske IMSA-serien i tillegg til selvsagt Touringmesterskapene hjemme i Tyskland og Europa.

WHEELS & WEISSWURST: Søndag var hundrevis av BMW-entusiaster samlet på Villa Erba til feiring av M-modellene gjennom tidene, med den legendriske 3.0 CSL Batmobile, bygd i kun 39 eksemplarer.

Foto: Ivar Engerud

Privatførere fikk muligheten til å få førertrening i en egen skole, både for amatørracing og som kjøpere av de kommende gatemodellene som ble bygd i «hete» utgaver med modifiserte chassis og bremser for å kompensere for mer krefter: 530, 533i, 535i.

FRA HELE EUROPA: BMW-entusiaster fra hele Europa tok turen til Villa Erba.

Foto: Ivar Engerud

Første «M»

De første modellene fra Motorsports-avdelingen hadde ikke «M» i navnet, så den originale «M»-modellen ble BMW M1 i 1978. En håndfull år etter dannelsen hadde man ambisjon om å ta opp kampen med Ferrari på superbilarenaen. Lamborghini ble involvert for å hjelpe i utviklingen, men det ble klart at det samarbeidet ikke førte frem. Så den 277 hestekrefters, 3,5-liters rekkesekseren som fant veien ned baki det vakre Giorgio Giugiaro-designede karosseriet utviklet inhouse.

GARASJEFUNN:Denne 1981 BMW M1 ble funnet i en garasje på Sicilia for kun seks år siden med kun 7.329 kilometer på telleren.

Foto: Ivar Engerud

Den var imidlertid ikke kvalifisert for noen racingserie, så den startet «bare» som BMWs første superbil, inntil man fikk ideen om å utvikle en egen racingutgave, M1 Procar. De ble kjørt i en egen supportklasse i forbindelse med de europeiske Formel 1-løpene i 1979 og 1980 med flere av F1-førerne som deltagere. Noe som skapte både blest og økt popularitet om M1-modellen.

Produksjonen av gatemodellen stoppet imidlertid på kun 456 eksemplarer, noe som har gjort dem svært ettertraktet i dag.

Vekst og suksess

Innen utgangen av selskapets første tiår hadde arbeidstokken økt fra 35 til over 350, og man utviklet Formel 1-motorer på 1.400 hestekrefter. For gatebruk kom M5 med 286 hestekrefter, markedsført som «The Businessman’s Express» med en toppfart på tyske Autobahn på 245 km/t. Og med den følgende kompakte M3 hadde hurtigtoget virkelig forlatt perrongen.

Kombinasjonen av touringracing og gatebiler med fremragende ytelser og egenskaper, innpakket i vakre karosserier, både lukkede og etter hvert åpne. Helt frem til i dag.

Underveis har man også plukket med seg en fantastisk seier på Le Mans 24-timers i 1995 og videreutviklet M-programmet med den ene perlen etter den andre.

Dagens portfolio inneholder M2, M3, M4, M5 og M8, sammen med X3 M, X4 M, X5 M og X6 M. Også elektriske i-modeller inkluderes nå, med i4 M50 som den første helelektriske M Performance Model.

50 år etter at selskapet ble grunnlagt har det fortsatt hevd på «M» som den kraftigste bokstaven i bilverden.

NORSK SJEF: Håkon Gabriel Tjaum er sjef for alt restaureringsarbeid i BMW Classic – og en lidenskapelig entusiast.

Foto: Ivar Engerud