For hundre år siden hadde Henry Ford fått så sving på T-Ford-produksjonen i USA at han for lengst hadde sett seg om etter produksjonssteder utenfor statene. Så store var volumene at det ville være lønnsomt å skipe deler til Europa og sette bilene sammen der.
At Henry Fords høyre hånd, William S. Knudsen, var dansk bidro nok til at København ble valgt som produksjonssted for det europeiske fastland. Fra fabrikken på Nørrebro produserte de omkring 150 fabrikkarbeiderne tusenvis av biler i året til hele Skandinavia, Tyskland, Baltikum og Polen. Masseproduksjonen hadde også nådd Danmark, og Ford toppet salgsstatistikken.
Ypperste luksus
I den helt andre enden av den danske salgsstatistikken i 1922 fant du noen bilmerker med bare én registrert bil. Blant annet en bil av merket Szawe, fremstilt av selskapet Szabo & Wechselmann i Berlin.
Der Ford fokuserte på forenkling, minimalisme og storskalfordeler for lavest mulig kostnad, representerte det tyske merket det stikk motsatte. Luksus og overdådighet, håndverk og eksklusive materialer var deres fremste varemerke.
FORSØLVET FRONT: Hele fronten med lykter, radiatorkappe og panser er i forsølvet messing og kobber.
Om Ford fortsatt ikke var en bil for «folk flest» (for de hadde ikke bil i 1922), så var Szawe en bil for de aller, aller rikeste. Det hadde grunnleggerne bestemt seg for da de startet i 1920. Da Baron Mogens Holck af Holckenhavn på Fyn-godset av samme navn anskaffet et eksemplar hadde de nok fortsatt til gode å produsere et tosifret antall biler siden starten.
18-årsdagsgave
Godset, som fortsatt eksisterer, har et areal på 9.200 mål, med 5.800 mål dyrket mark, så det var ikke akkurat noe småbruk. Og inntektene var deretter. Så da datteren på slottet, Baronesse Holck fylte 18 år fikk hun denne Szawe 10/38 i bursdagsgave av sin far, baronen.
PATINA: Karosseridetaljene ruster ikke, de anløper.
Og han hadde ikke akkurat gått til den nærmeste bilforretningen for å kjøpe en bil til sin datter. Hvordan han havnet ut med å kjøpe den kanskje mest eksotiske bilen i landet på den tiden vites ikke, men han må ha hatt gode kontakter i Tyskland og Berlin. For Szawe var ikke noe merke med representasjon i Danmark, og prismessig kunne han nok like gjerne kjøpt Rolls-Royce eller Hispano-Suiza.
Kjøpte komponenter
Som for mange produsenter på den tiden, baserte man seg på å kjøpe all teknikk og begrense seg til å sette det hele sammen med et egendesignet karosseri. På baronessens bil er karosseriet bygget i mahogni, med detaljer i forsølvet messing og kobber. Ikke akkurat hverdagsmaterialer i biler.Szawe baserte seg på understell, motor og drivverk fra en annen tysk produsent, NAG.
Karosseriene til Szawe ble designet av maleren og teknikeren Ernst Neumann-Neander, og den var ulikt alt annet, som en båt på hjul. Hver Szawe ble designet etter kundens ønsker, helt ned til karosseriet med treinnsatser eller forsølvet radiatorramme. Ikke rart filmskuespillere og operasangere var blant kjøperne.
TRENGER SØLVPUSS: Hvor vakker den måtte vært hvis den fikk en omgang med sølvpuss.
Kun én tilbake
På slutten av 1923 endret merket navn til Ehrhardt-Szawe, men salget fortsatte å være svært begrenset, og Szabo & Wechselmann gikk konkurs i 1924.
ENESTE: Dette er sannsynligvis den eneste eksisterende Szawe-bilen.
Sannsynligvis hadde man ikke produsert mer en rundt 20 biler, og dette danske eksemplaret er det eneste kjente av merket i hele verden. Det ble gitt til Danmarks Tekniske Museum i Helsingør etter begrenset bruk av baronessen.
PERISKOP: Detaljene har båtinspirasjon
Og der har den stått i flere mannsaldre uten større oppmerksomhet, selv om den er en av landets mest eksklusive og garantert unike biler.
REKLAME: Szawe rakk å lage noen vakre annonser før de gikk over ende.