Stellantis vil legge ned Jeep-fabrikken i Kina, som følge av lokale myndigheters innblanding. Administrerende direktør Carlos Tavares sier til Bloomberg at situasjonen har blitt uutholdelig. I frykt for økt politisk spenning mellom Kina og resten av verden, bukker Jeep ut.
– I løpet av de siste årene har vi sett mer og mer politisk innblanding i forretningsvirksomheten i Kina. Vi ønsker ikke å bli offer for tverrgående sanksjoner, slik tilfellet nylig har vært for andre selskaper i andre regioner av verden, utdyper Carlos Tavares.
HODEBRY: En annen årsak til exiten kan være at Stellantis kun har 1 prosent markedsandel i Kina.
Slutt etter 12 år
Dermed er det slutt på et tolvårig samarbeid med statseide Guangzhou Automobile Group, det som først het GAC FCA og senere GAC-Stellantis. Jeep stenger altså den eneste fabrikken de har i landet. Den første kinesiskbygde Jeep-en var en Renegade, bygd i Guangzhou i 2016.
EGEN KURS: GAC Group viste i fjor frem en egenprodusert crossover på bilutstillingen i Shanghai, kalt Aion Y.
Bloomberg legger til at andre bilprodusenter som Volkswagen og GM opplever konkurransen fra kinesiske aktører som BYD og Geely Automobile som utfordrende, spesielt i lys av flommen av nye elbiler. Tavares påpeker at salget av tyske og amerikanske bilsalg i Kina er redusert med rundt en femtedel i første halvår i år, mens japanske bilmerker har opplevd en (prosentmessig, journ. anm.) tosifret reduksjon, kontra veksten til kinesiske selskap.
– For vestlige aktører har det å selge biler i Kina blitt stadig vanskeligere. Det er absolutt et stort skifte i det kinesiske markedet. Vi har to store konkurrenter, Volkswagen og GM som har en stor posisjon i Kina, sa Tavares, før han la til; – Jeg ville ikke likt å være i deres sted.
– Brutte løfter
Toppsjefen har ansvar for 14 bilmerker, inkludert Alfa Romeo, Citroën, Fiat, Maserati, Opel, Jeep og Ram. Han forklarer at sanksjonene mot Iran, og tidligere i år mot Russland, tvang bilprodusentene til å velge side. Peugeot måtte trekke seg ut av Iran i 2018, mens Renault i år ble tvunget til å kutte bånd med Russland, som hadde vært selskapets nest største marked.
For fire måneder siden var Stellantis angivelig på nippet til å forlenge joint-venture-avtalen med GAC, til tross for tap, og forberedte seg til å utvide eierandelen fra 50 til 75 prosent.
– Men de gjorde ikke som forventet, så da tenkte vi at det var bedre å avslutte, sier Tavares.
Reuters melder at GAC bekrefter at de to selskapene forhandler seg frem til hvordan de best kan avslutte joint-venture-avtalen, etter mange år med røde tall.
I en uttalelse, gjengitt av Automotive News, sier GAC-gruppen at beskyldningene om løftebrudd er «utrolige». Ifølge GAC har flere Stellantis-foretak vært «mislykkede», med det resultat «at man har vist komplett mangel på respekt for kundene i det kinesiske markedet.»
SLO IKKE AN: GAC-Stellantis bygde Renegade, Cherokee, Compass og Grand Commander. NÃ¥ legges produksjonen i Kina ned. Foto: Jeep
Det politiske spillet
Joint-venture-selskapet har produsert Jeep Cherokee, Renegade, Compass og Grand Commander, hovedsakelig for det kinesiske markedet. Inntil videre vil Stellantis, i stedet for å bygge biler med GAC, sende andre modeller fra Jeep-porteføljen til sine forhandlere i landet. Automotive News bemerker at Stellantis har hatt mindre enn 1 prosent markedsandel i Kina.
Hvorvidt avgjørelsen er tatt som resultat av politisk innblanding lokalt eller som ledd i et større politisk spill, gjenstår å se. Frykten er at den politiske spenningen rundt Taiwan og Kina, kan tilspisse seg og bli et asiatisk svar på Ukraina og Russland. Blir det et lignende sanksjonsvelde blir det mange tapere, fordi nesten alle de vestlige bilprodusentene er tungt inne i Kina. Enten med egne fabrikker (for å unngå importavgifter) eller joint-venture-avtaler.
Tiden vil vise om vestlige bilprodusenter har latt seg blende av kortsiktig profitt, og har delt for mye kunnskap med sine samarbeidspartnere, for å få innpass på det kinesiske markedet. Nå som kinesiske elbilprodusenter står i kø for å erobre verden, via Norge som forsøkskanin, risikerer mange etablerte aktører å møte seg selv i døren, og bli utkonkurrert på hjemmebane.