– Det var overhodet ikke meningen at jeg skulle få Georg Memminger og hans team i Reichertshofen i Tyskland til å bygge en slik Boble til meg. Jeg hadde kjøpt det som skulle være en meget fin, amerikansk 1303 S Cabriolet på eBay fra noe som het St. Louis Car Museum høsten 2010. På nyåret 2011 ankom den Norge, forteller Geir Fjerdumsmoen på Lillehammer.
Katta i sekken
Da han tok bilen i nærmere øyesyn var han imidlertid ikke fornøyd med lakken. Så bilen ble demontert for å lakke den opp igjen i den originale Marsrot den ble levert i til første eier i Elkhart, Indiana bittelille julaften i 1977.
– Da vi begynte å undersøke nærmere i bunnen på karosseriet, ble det helt klart at jeg hadde kjøpt katta i sekken. Den var ganske så råtten og ikke i nærheten av hva jeg hadde tenkt meg.
Det var egentlig bare to mulige utveier på uføret tenkte Geir. Enten å gi opp hele prosjektet og erkjenne at det var håpløst. Eller å bite i det sure eplet og satse enda hardere på å få et så bra resultat som mulig.
Omfattende prosjekt
– Jeg er vel ikke akkurat kjent for å gi meg, så jeg valgte det siste. Jeg hadde orientert meg på nettet rundt Memminger og den jobben selskapet hadde gjort på så mange slike biler.
Etter å ha fått kontakt med Georg Memminger selv, ble de enige om at Fjerdumsmoen skulle komme ned med prosjektet i september 2011.
– Det ble en hel dag med gjennomgang av alt som skulle gjøres teknisk, karosserimessig og interiør, med spesifisering av alt. Det var nesten som en nybilbestilling, minnes Geir.
Høsten og vinteren ble benyttet godt i Memminger-verkstedet, som nærmest er en serieproduksjon av eksklusive restaureringer og modifiseringer.
Personlig service
I slutten av april 2012 kom herr og fru Memminger til Lillehammer for å overlevere bilen.
– Georg leverer alltid bilen hjemme hos kundene, også til oss, selv om vi bor på Lillehammer. Det ble noen hyggelige dager, og de har også kommet på besøk senere hvor vi har vært på tur til Geiranger sammen.
I motsetning til «museet» i USA, har Geir bare godord om Memminger. Etter å ha hatt og brukt bilen i snart ti år, har ikke Geirs entusiasme kjølnet. Tvert imot. Det er denne entusiasmen han nå vil vi skal oppleve en helg bak rattet i denne vakre, meteorgrå Cabroleten.
«Nogo attåt»
For uinnvidde ser den ut som den «bare» er perfekt, men dette er noe mer. En Cabriolet med «nogo attåt».
For begynner du å studere detaljene og teknikken, ser du at ikke alt er som da den forlot Karmann-fabrikken i Osnabrück 28. oktober 1977. Og det er litt mer enn fargeskifte fra den originale «Marsrot» med sort kalesje.
Den første og største endringen fra en original 1303 S sitter i hekken: en 2,2-liters injectionmotor på 120 hestekrefter og maks dreiemoment på 210 newtonmeter. Det merkes, for å uttrykke det mildt. Ikke noe problem med hverken å følge, eller kjøre fra, trafikken om du skulle ønske det.
Memminger har et fast program på sin motor, som er komplett og fabrikkny med Mahle sylindre og stempler, EFI programmerbar motorstyring, automatisk choke og bankesensor. Bensinpumpen er elektrisk og motoren er utstyrt med blant annet termostatstyrt oljekjøler, samt Sebring sportsanlegg med lambdasonde.
Balansert mesterverk
Det er altså dette oppsettet vi skal nyte av en hel helg på tur opp Gudbrandsdalen til Otta, videre vestover til base camp på Billingen litt før Grotli.
Vi har kjørt et par Bobler tidligere, men dette er definitivt en annen verden. Det er lett å merke at dette fungerer, raskt og effektivt, uten at vi selvsagt tar noen unødige sjanser i lånte fjær. Men etter hvert som tryggheten bak rattet øker, øker også kjøregleden. Milene går som en drøm.
For dette er ikke en overmotorisert Boble hvor resten av teknikken ikke er tilpasset. Dette er et helhetlig konsept hvor motoren en koblet på en nydelig 4-trinns manuell girkasse.
Understellet har fått tilpassede komponenter fra Bilstein – et regulerbart Sportfahrwerk. ABS og skivebremser foran og bak bidrar til at dette stopper som en moderne bil.
Bilen er senket 40 millimeter og breddet 30 millimeter, noe som sammen med større stivhet, gir en fast og sportslig kjørefølelse, pakket inn i omgivelser formgitt før krigen.
Nullstilt
Vi har allerede vennet oss til den firetrinns girkassen i kobling med såpass mye krefter, slik at det hele går lett og uanstrengt, men det er en motor som er bygd for å brukes, gjerne også på relativt friske turtall.
Som resten av bilen, så er den nullstilt ved at alt av slitedeler er skifte ut med helt nye, og i dette tilfellet, bedre deler.
Det er bare å nyte ytterligere fem mil vestover med solen i ansiktet langs Vågåvannet mot Lom.
Djevelen i detaljene
At den imponerer på veien har vi nå erfart noen timer, og at den er fotogen trenger du bare så vidt kaste et blikk på den for å konstatere. Gråfargen kler Boblen meget godt, sammen med 15-tommers ATS aluminiumsfelger, lys beige interiør og kalesjetrekk. Interiøret er sydd av en salmaker som jobbet for Audi i Ingolstadt, og det holder til de grader mål.
De komfortable Recaro-stolene har skinn med midtperforering og varmeregulering. Delikat er bare fornavnet, og finishen på alt av lakk, listverk, trekk og andre detaljer er førsteklasses.
Geir Fjerdumsmoener er en feinschmecker, og i denne Memminger-Bobla stemmer alt. Det kan vi greit konstatere når stigningene fra Skjåk i retning Grotli skal forseres på vei mot målet: Billingen.
Billingen
Vi har kjørt forbi her mange ganger, gjerne på vei til eller fra Geiranger. Det skal vi ikke gjøre mer. Kjøre forbi. For bare hundre meter fra veien du flyr forbi i 100 km/t stuper elven Tora brusende nedover i fascinerende kast med krefter, lyd og visuell nytelse. Et vakkert sted.
Og best av alt: Her ligger et hyggelig lite pensjonat som åpnet i 2015, men i en bygning fra 1800-tallet flyttet opp hit fra Skjåk. Alt i regi av ekteparet Marianne Stensgård og Arnstein Fjerdingren fra Skjåk.
Med hjemmelaget mat, basert på lokale råstoffer, blir det to dagers hyggelig matopplevelse i usedvanlig vakker natur og en bil som står i stil. Et perfekt sted for par eller en liten vennegjeng på biltur.
Sjarmøretappe
Returen til Lillehammer blir rene sjarmøretappen ettersom vi har funnet oss stadig mer til rette med denne herlige komboen av gammelt utseende og ny teknikk.
Så vi legger inn en liten omvei opp fra Randen til Randsverk, videre til Heidal og nedover langs raftingelva Sjoa. Plutselig er vi utpå E6 igjen med kurs for Lillehammer. Og med lett nedoverbakke, «masse» erfaring og høynet selvtillit lar vi turtallet (og speedometeret) dra seg litt lengre enn dagene før.