Ferrari har ligget meget lavt med sitt eget 75-årsjubileum i 2022. Men det har vært nok av arrangementer rundt om i verden som gjerne graver i Ferraris rike historiekiste og drar opp legendariske modeller.
To parader
Ikke minst har Goodwood gitt publikum nok av godbiter på sine to hvoedarrangementer: Festival of Speed og Revival. Mens arrangementet på godset i juli tok for seg alt fra starten i 1947 til det nyeste nye, var utvalget biler på Revival holdt innenfor banens opprinnelige periode: 1948 til 1966.
HISTORISK GARASJE: Evert Louwmans 375 Indianapolis hadde selskap av Bernie Ecclestones 375 Grand Prix. Den er Ferraris første vinnerbil i Formel 1, i British GP på Silverstone i 1951 med Froilan Gonzales bak rattet.
Her fant du de første Formel 1-bilene fra tidlig 1950-tall til 1960-tallet, og de heftigste sportsbilracerne med historie fra Mille Miglia, Targa Florio, Sebring og Le Mans. Både originalbilene og en og annen nybygd tro kopi når originalen er borte etter et hardt liv.
WHISKEY-FINASIERT SUKSESS: Stirling Moss var den store racingstjernen hjemme i England ved inngangen til 1960-tallet. Til Tourist Trophy-løpet på Goodwood i Sportsvogn-VM fikk han denne Ferrari 250 GT SWB, kjøpt av Rob Walker. Walker var arving i whiskeyhuset Johnnie Walker og brukte noe av overskuddet på racing. Stirling Moss skuffet ikke. Han kjørte den til seier i de tre løpene den gikk i 1960-sesongen. Dette ikonet har vært i England hele sitt liv og eies nå av Ferraris tidligere F1-sjef Ross Brawn.
Ferrari og Goodwood
Goodwood var også en arena for noen av de første Ferrari-racerne på britisk jord, helt opp til de heftige TT-løpene på begynnelsen av 1960-tallet hvor Stirling Moss vant to år på rad i 1960 og 1961 med 250 GT SWB.
GOODWOOD-HISTORIE: Fargekombinasjonen av en knall rød Ferrari med lyseblå nese og stripe over taket roper «Maranello Concessionaires», racingteamet til den britiske Ferrari-importøren. De sørget for mange år med britisk Ferrari-suksess i racing på toppnivå fra 1961 til 1972. De deltok i 92 race og kunne bokføre 24 totalseire med noen av tidens beste førere bak rattet. Alltid var bilene lakkert som denne 1963 250 GTO/64, en av de tre sist bygde 250 GTO-modellene. Den debuterte nettopp her på Goodwood i juni 1963 med seier i Whitsun Trophy, og bilen var nærmest uslåelig hjemme i England med førere som Mike Parkes, Jack Sears og Graham Hill bak rattet. Sir Anthony Bamford (JCB-eieren) har hatt denne siden 1987, og den har vært en favoritt i snart 25 år på Goodwood Revival.
Deretter var det harde dueller mellom Shelby Cobra, Jaguar E-Type, Aston Martin og Ferrari 250 GTO i noen av de mest spaktakulære racene du kan tenke deg. Løp som er glitrende gjenskapt i dagens versjon på Revival.
SPORTS- OG FORMELBILER: Paraden ga gode muligheter til å studere de lekre sportsbilformene, oftest fra Scagliettis hånd, og de effektive, minimalistiske Formelbilene, eller Open Wheel Racers som de gjerne blir omtalt som i England.
Her er bare et lite utvalg av noen av godbitene fra Revival-paraden – og deres historie. For er det noe hvert enkelt eksemplar av Ferrari har, så er det akkurat det. Historie. På godt og vondt.
INDY-RACER: I 1952 sendte Enzo Ferrari fire modifiserte eksemplarer av 375 Grand Prix til Indianapolis 500. En av dem ble kjøpt av stempelringprodusenten Gerry Grant. 70 år senere er den en del av det fantastiske Louwman Museum i Haag.
F1-PIONER: Ferrari har vært i Formel 1 helt siden starten, og en av verdens eldste Formel 1 Ferrarier er denne 212 F1. Den er en av to bygde og gikk kun en håndfull rasce i 1951 og 1952. Etter et omflakkende liv med mange eiere i Italia, Monaco, Japan og USA er den nå i privat eie i England hvor den sees etter av DK Engineering.
SVENSK HISTORIE: Denne 857 startet livet som en 750 Monza for fabrikkteamet våren 1955. I løpet av de to neste årene ble den modifisert med motorer og oppsett flere ganger før den i 1956 ble solgt til Joakim Bonnier i Sverige. Her hadde den ytterligere noen eiere, før den i 1968 ble solgt til England, og etter tur om Canada tidlig på 2000-tallet ble den kjøpt av den verdenskjente industridesigneren – og bilentusiasten – Marc Newson i 2014. Han er ikke den som lar bilene stå og råtne i garasjen i påvente av verdistigning, så den har blant annet blitt brukt i Mille Miglia flere ganger siden.
PERFEKT REPLIKA: Lancia satset over evne på racing midt på 1950-tallet. En satsing som holdt på å velte hele produsenten, men Ferrari kom til unnsetning og overtok deres Formel 1-team og biler, Lancia D50. Den var ulikt alt annet med nærmest all vekt mellom hjulene i en kompakt racer. Resultatet ble en suksessfull racer som Ferrari overtok og modifiserte for 1956-sesongen til det som er kjent som Lancia-Ferrari D50. Ingen av disse bilene har overlevd, men denne er en av seks eksakte replikaer bygd for noen år tilbake, og sannsynligvis den eneste til Ferraris konfigurasjon.
LE MANS-VINNER: Luigi Chinetti i USA bestilte denne 250 TR58 til 12-timersløpet på Sebring våren 1958. Etter en tredje og femte plass i henholdsvis Targa Florio og Nürburgring, stilte den stil start på Le Mans 21. – 22. Juni med et føreroppsett bestående av Phil Hill og Olivier Gendebien. De kjørte bilen inn til seier og en plass i den absolutte toppen av Ferrari-historien. De ti siste årene har den vært en del av Sir Michael Kadoories meget eklektiske (og verdifulle) bilsamling.
BRUTALT VAKRE: Ferrari 250 GT SWB ble bygd både for bane og vei, og uansett er de brutalt vakre eksempler på hvor nydelig sportsbildesign var inn på 1960-tallet.
UT AV GARASJEN: Det ble bygd kun to eksemplarer av 246SP i 1961, og modellen kunne feire seier på Targa Florio det året med Wolfgang von Trips, Richie Ginther og Olivier Gendebien bak rattet. Dette er en eksakt kopi av vinnerbilen bygd fra grunnen av briten Jason Wright.
GJENSKAPT LEGENDE: Enzo Ferrari var så misfornøyd med F1-sesongen i 1962 at han forlangte at alle 156 F1-bilene skulle hugges etter sesongen. Noen av motorene og delene fortsatte å sirkulere i miljøet inntil den britiske musikeren og bilentusiasten Chris Rea bestemte seg for å gjenskape to av bilene med så mye originaldeler som mulig. En fantastisk jobb utført av Jim Stokes Workshops.
TURBULENT TILVÆRELSE I: Ferrari 290 MM Spyder med chassisnummer 0606 ble levert til fabrikksteamet sent i 1956-sesongen, hvor den ble sendt rett til Sverige GP i Kristianstad, hvor den vant med Phil Hill og Maurice Trintignant bak rattet. Året etter var den tilbake i belgiske farger etter at den var kjøpt av Jacques Swaters i Brussel. Senere ble den konvertert av fabrikken til 250 TR759-spesifikasjoner og solgt som en «ny» bil i Brasil, hvor føreren Rio Negri døde i et kjempekrasj. Han hadde glemt at gasspedalen sitter i midten på denne modellen. Restene av bilen ble brukt til å bygge den opp igjen.
TURBULENT TILVÆRELSE II: På midten av 1960-tallet hadde Ford begynt å utfordre Ferrari alvorlig i sportsracing, med Le Mans i spissen. Bilene ble stadig utviklet med forbedringer av karosserier og nye motorer, så det er vanskelig å vite hva en bil er. De har gjerne hatt flere identiteter. Som denne nydelige 365 P2/3, i belgiske racingfarger, slik den avsluttet karrieren i 1966.
EN AV TO: Maranello Concessionaires kjøpte to 250 LM. Denne ble levert våren 1964 og debuterte i 12-timersløpet på Reims, der Graham Hill og Joakim Bonnier delte på førerjobben. Det gjorde de så bra at den vant i debuten. I årene som fulgte kunne førere som Roy Salvadori, David Piper, David Hobbs, Denny Hulme og Mike Hailwood feire suksess i denne britiske raceren. Etter sin aktive karriere ble den kjøpt av samleren Anthony Bamford, som restaurerte den i 1979. De seneste årene har dette praktstykket av britisk Ferrari-historie vært leketøyet til briten Clive Joy i Sveits. Her er den sammen med Marc Newsons 857.
SVEITSISK FERRARI: Brødrene Gachnang kjøpte i 1960 en totalvraket Ferrari 250 TR58 som de bygde opp til sin egen CEGGA Ferrari 250TR. Nå er den gjenskapt av Neil Twyman med hjelp av brødrene Gachnang og debuterte på Goodwood Revival i 2019. Først i bart metall, nå i sin riktige blodrøde farge.
DINO PROTOTYPE: Det ble bare bygd to eksemplarer av Ferrari 246 S Dino Prototipo til 1960-sesongen. Denne, med chassisnummer 0784, debuterte i Targa Florio våren 1960 med Phil Hill og Graf Berghe von Trips som førere. De kjørte inn til andreplass i det krevende løpet, og bilen fikk raskt et hardt liv i USA i NART-teamet til Luigi Chinetti. I 1998 ble den kjøpt av Harry Leventis, og siden det har den vært en fast gjest på Goodwood Revival og Le Mans Classic.
SVENSK HISTORIE: David Cottinghams gule 1957 TRC har vi møtt flere ganger tidligere, blant annet i Sverige. Akkurat dette eksemplaret ble kjøpt ny i 1957 av den belgiske Ferrari-importøren Jacques Swaters til sitt racingteam Ecurie Nationale Belge. Etter klasseseier i 2-litersklassen på Le Mans gikk turen til Kristianstad for Sverige GP i august 1957. Cottingham-familien har eid den i 40 år. Nærmest en lekker 1965 275 GTB som ble kjøpt privat og kjørt i bakkeløp i Italia et par år. Nummer 54 er fra Monza 1000 km i 1967.
STOR VARIASJON: Bilene i paraden dekket den aktive perioden til Goodwood Motor Circuit fra 1948 til 1966, med både Formel-biler og sportsvognracere. Den viste den enorme utviklingen racingen og Ferrari-bilene gjennomgikk i løpet av disse 18 årene på en glitrende måte.
ECURIE FRANCOCHAMPS: Den belgiske Ferrari-importøren drev sitt eget racingteam på 1960-tallet og stilte blant annet på Le Mans med 250 LM i den belgiske racingfargen: gul. Dette er modellen som har vært den historiske inspirasjonskilden til designet av den nye 296 GTB.