For å lykkes med overgangen til lavutslippssamfunnet må vi gradvis omstille transportsektoren fra fossil til fornybar energi. Innfasing av nullutslippsteknologi gjennom helelektriske, delvis elektrifiserte og hydrogenelektriske biler spiller en sentral rolle i dette.
Bilen er en naturlig del av lavutslippssamfunnet og fremtidens transportløsninger. For BIL er det viktig å få synliggjort det betydelige arbeidet verdens bilprodusenter nedlegger i å utvikle fremtidens drivstoff, stimulere myndighetene til å tilrettelegge for ny teknologi gjennom avgiftssystemer og bygge ut nødvendig infrastruktur.
Elbiler og hybridbiler
Hva dreier debatten seg om?
- Verdens bilfabrikker har redusert drivstofforbruket i forbrenningsmotorer betydelig gjennom motoroptimalisering. Avgassrensing har også blitt betydelig bedre med Euro 6 / VI-kravene, henholdsvis for personbiler og lastebiler. Euro 7 / VII er på gang.
- Fabrikkene bruker et hundretalls milliarder kroner på forskning og utvikling for å utvikle morgendagens drivstoff og fremdriftsteknologi, der elektrifisering nå er viktigste satsingsområde.
- Hel- eller delelektriske finnes i flere former; rene elbiler, ladbare hybrider, ikke-ladbare hybrider og hydrogenbiler (les mer om hydrogenbiler i eget avsnitt).
En må huske at for nyttekjøretøyer er det fortsatt en lang vei til helelektrifisering. - Hel- og delelektriske biler har vært på markedet i mange år og har også vært begunstiget i avgiftssystemet lenge, men først de siste årene har bilene blitt mer anvendelige med tanke på komfort, plass og rekkevidde og dermed blitt solgt i større volumer. 484.220 elbiler (alle biltyper) rullet på norske veier ved utgangen av februar 2022, det er 14 prosent av den totale bilbestanden. Ladbare personbiler hadde til sammen ca. 86 prosent markedsandel i 2021, jf. diagrammet over.
Andelen rene elbiler var ca. 65 prosent. - Regjeringen har bestemt at ladbare hybrider, elbiler og hydrogenbiler skal komme økonomisk bedre ut enn tradisjonelle bilmodeller.
- Avgiftsfordelene for nullutslippsbiler er beholdt, men mva-innfasing vil komme.
- Kommunene har fått større frihet og innflytelse over øvrige fordeler for nullutslippsbiler, som kjøring i kollektivfelt, fri parkering og tilgang til lading.
Helelektriske biler
- Elbilene har i løpet av de siste årene vært gjennom en betydelig utvikling i rekkevidde, størrelse, sikkerhet, komfort og andre bilkvaliteter. Utvikling av hurtiglading med tilhørende utbygging av infrastruktur har også gjort elbilen mer konkurransedyktig, men videre utbygging må økes minst i takt med bilparken.
- Parallelt med denne utviklingen har prisen fra leverandørene falt. Prisfallet kommer som følge av økt volum og konkurranse i elbilmarkedet, og at teknologien er blitt mer moden. Elbilens store fordel er at den har nullutslipp av klima- og miljøgasser under kjøring og lave brukskostnader. Ulempene er noe høyere produksjonskostnader (som i dag kompenseres gjennom avgiftsfritak) og ladeinfrastruktur.
- Selv om det stadig kommer flere elbiler med større batterikapasitet vil rekkevidde og ladetid og -tilgang være en begrensning også fremover. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til hva som vil skje med elbilbruken hvis særordningene fjernes eller svekkes.
Norge er det landet i verden med klart høyest andel elbiler, og i rent antall ble det også solgt flere elbiler i Norge enn i noe annet europeisk land frem til 2018.
I 2019 gikk noen store markeder forbi Norge i rent antall biler, men er fortsatt langt unna våre markedsandeler. Pga. insentiver i store billand, vil dette fort endre seg.
Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye biler solgt i Norge ligger langt under EU-snittet:
Kilde: OFV og EEA. (Økningen i EU i 2019 kan forklares med økt salg av biler med høye utslipp før ikrafttreden av 95-gramsmålet i 2020, mens nedgangen i 2020 kan forklares med det samme, i tillegg til elektrifisering,)
Hybridbiler (ikke-ladbare)
- Hybridbiler er biler som både har en forbrenningsmotor og en el-motor.
- Hybriden har ikke de samme rekkeviddebegrensningene som elbilene, men batteriene lades bare med energi fra forbrenningsmotoren eller fra bremsekreftene under kjøring. Det betyr at en vesentlig del av kjøringen skjer på fossilt drivstoff. Hybridteknologien fanger imidlertid opp en del energi som ellers ville gått til spille ved bremsing (varme), slik at man kan oppnå drivstoffbesparelser med hybridteknologi.
Ladbare hybridbiler
- Som andre hybridbiler har disse også både forbrenningsmotor og elmotor. Her kan imidlertid elmotoren lades på samme måte som på helelektriske biler. Dermed kan de ladbare hybridbilene kjøre vesentlig lengre på strøm enn hybridene, men kjørelengden varierer ganske mye fra modell til modell – fra ca. 50 km til ca. 100 km.
- Avgiftspolitikken har ved hjelp av vektfradrag og CO2-fradrag for ladbare hybrider bidratt til at de ofte kommer avgiftsmessig gunstig ut, men fordelen er vesentlig redusert fom. 2022.
Hva mener BIL?
- Verdens bilprodusenter investerer store summer i forskning og utvikling (FoU) for å utvikle morgendagens fremdriftsteknologier. Mer enn åtte av ti solgte biler i Norge er helt eller delvis elektriske, og denne utviklingen vil forsterkes ytterligere mot 100 %. Biler med forbrenningsmotor vil imidlertid dominere markedet på verdensbasis i en god del år fremover.
- Fordi ny teknologi er kostbar å utvikle, vil lav- og nullutslippsbiler være dyrere å produsere enn biler med forbrenningsmotorer i en innledende fase. Det er derfor viktig at myndighetene bruker avgiftssystemet aktivt for å gjøre disse bilene tilgjengelige for bilkjøperne.
- Dagens avgiftsfordeler for null- og lavutslippsbiler bør videreføres inntil videre. Merverdiavgiftsfritaket for elbiler må på sikt avvikles, bl.a. på grunn av konkurranseregler i Europa.
- Elektrifisering av person- og varebiler, lastebiler og busser hjelper Norge å nå våre klimamål (deriblant målet om 55 prosent kutt i utslippene fra veitrafikken innen 2030), samtidig som bilen ivaretar våre transportbehov på en mye mer fleksibel måte enn sjø- og skinnegående transport. Dette understøttes av regjeringens ekspertutvalg for morgendagens mobilitet.
Eksempel
Norge er det landet i verden med høyest elbilandel i nybilsalget og i forhold til folketallet. Snart 500.000 elbiler ruller nå på veiene. Bilprodusenter legger verdenslanseringer av nye elbiler til Norge. Politikere og vei- og klimamyndigheter fra alle verdens hjørner kommer til Norge på studietur. Hvordan har dette skjedd?
Svaret finnes først og fremst i en svært aktiv politikk fra norske myndigheters side. Fullt moms- og avgiftsfritak, muligheter til å kjøre i kollektivfeltet, gratis/billig bompengepassering og gratis/billig parkering er de viktigste tiltakene som er tatt i bruk.
Hydrogenbiler
Hva dreier debatten seg om?
- Utviklingen av batterielektriske biler har gått svært raskt. Batterier blir stadig lettere, kraftigere og går raskere å lade. Det ligger allikevel fortsatt et potensial i utviklingen av hydrogenbiler, først og fremst når det gjelder tyngre kjøretøy der ren batterielektrisk drift foreløpig vil kreve svært store og tunge batterier som både er dyre, ”stjeler” fra nyttelasten til kjøretøyene og tar såpass lang tid å lade opp at det kan gå ut over produktiviteten.
Hva er sakens fakta?
- Hydrogen kan produseres fra vann, biogass eller naturgass. Mesteparten av dagens produksjon kommer fra naturgass.
- En hydrogenelektrisk bil omdanner hydrogengass i en brenselcelle til elektrisk energi ved hjelp av oksygen fra lufta. De eneste utslippene fra prosessen som foregår inne i brenselcellen er rent vann. Hydrogenelektriske biler er dermed også elbiler. Forskjellen er at mens «elbilen» henter strøm fra et batteri, henter «hydrogenbilen» strøm fra brenselcelle/hydrogen.
- De store fordelene med en hydrogenelektrisk bil er at den er nesten lydløs, luktfri, fylles på få minutter og kan ha tilsvarende rekkevidde som biler med fossilt drivstoff. Rekkevidden reduseres heller ikke så mye på vinterstid, og bilen slipper ikke ut partikler som påvirker luftkvaliteten. Komfort, sikkerhet og ytelse er på lik linje med bensin- og dieselbiler.
- Fylling av hydrogen kan i dag kun gjøres på et svært lite antall stasjoner i Norge. Dette vil bedre seg hvis etterspørselen av hydrogen øker som følge av at flere hydrogendrevne kjøretøy kommer på markedet.
- I dag er hydrogenelektriske biler dyrere enn masseproduserte bensin- eller dieselbiler, fordi de er komplekse å lage og blir bygget i svært små serier. Hvis de hydrogenelektriske bilene blir laget i større skala vil kostnaden synke på samme måte som for annen ny teknologi. Når teknologien er moden for massemarkedet vil bilene være lettere, billigere, mer effektive og kompakte og få lengre levetid.
- Noen få bilprodusenter har allerede lansert serieproduserte hydrogenelektriske biler, men det er fortsatt snakk om svært små salgsvolumer.
- Hydrogenelektriske biler kan egne seg særlig godt til tyngre kjøretøy og fartøy slik som busser, lastebiler og skip. Utprøving av hydrogendrevne lastebiler og andre nyttekjøretøy har blant annet blitt gjort i et prosjekt hos Asko og Posten.
- En bred utbredelse av hydrogenelektriske biler vil kreve gunstige avgiftsvilkår ved markedsintroduksjon. Ikke minst vil det fordre en stor utbygging av infrastrukturen. I dag har Norge ytterst få hydrogenstasjoner. Introduksjonsraten for batterielektriske biler i Norge viser at utviklingen går raskt når forholdene ligger til rette for det.
Hva mener BIL?
- Selv om elbilen i dag er langt vanligere, ligger det allikevel fortsatt et visst potensial i utviklingen av hydrogenbiler, først og fremst når det gjelder tyngre kjøretøy der ren batterielektrisk drift foreløpig vil kreve store og tunge batterier som både er dyre og som ”stjeler” fra nyttelasten til kjøretøyene.
- Fordi ny teknologi er kostbar å utvikle, er hydrogenelektriske biler dyrere enn biler med forbrenningsmotorer i en innledende fase. Det er derfor viktig at myndighetene fortsetter å bruke avgiftssystemet aktivt for å legge til rette for innfasing av slike biler på det norske markedet, slik det er gjort med elbilen. På den måten vil Norge lykkes med å nå sine klimamål og -forpliktelser (deriblant målet om 55 prosent kutt i utslippene fra veitrafikken innen 2030).
Eksempel
Markedsintroduksjonen av elbilene har vært vellykket takket være en politisk vilje til å få til et grønt skifte. I dag kjører det over 480 000 batterielektriske biler på norske veier. Skal vi lykkes med hydrogenelektriske kjøretøy må infrastrukturen bygges ut og hydrogenkjøretøyene må beholde sine gunstige avgiftsvilkår når det kommer flere av dem på markedet.