For 35 år siden satte Suzuki en standard som nesten alle japanske superbikes fremdeles følger, men Honda har kommet opp med et konsept som kan gjøre kombinasjonen bjelkeramme/rekkefirer gammeldags. Hjertet er fremdeles den tradisjonelle rekkefireren med doble overliggende kammer, men rammen er langt utenfor alt som noen gang har kommet fra Japan. Motoren er den egentlige rammen – uten rammebjelker opp til styrehodet og ned til svingarmslagringen. Styrehodet er en del av en monocoque konstruksjon som er skrudd fast i motoren i forkant og bakkant. Bak styret er det et hulrom som gir plass til batteri og elektronikk, noe som bidrar til massesentralisering. I bakkant av girkassen sitter ytterligere en monocoque konstruksjon som tjener som svingarmslagring og øvre demperfeste. Demperen er festet til svingarmen (ikke svinggaffel) med en progressiv link.
En tettsittende kåpe i fronten er den eneste karosseridelen – tank og sete består av nok en selvbærende monocoque konstruksjon, men de er laget av komposittmateriale og er skrudd fast i frontseksjonen. Luftboksen ligger mellom fremre og bakre seksjon. Patenttegningene viser turteller som går til 14.000, noe som indikerer en 1000 ccm rekkefirer. Ved siden av turteller sitter et TFT display. Ettersom patenttegningene viser både skiltholder, sidestøtte og katalysator er det rimelig å tro at dette, til tross for det ukonvensjonelle chassiset, er en modell som er svært nær produksjonsstadiet.