I 1972 lanserte Aston Martin en restylet V8-modell, som fjernet den kantede fronten og de rette linjene pÄ DBS V8 og erstattet de med mykere former og et, i manges Þyne, vakrere karosseri. Nykommeren den gang sÄ ganske enkelt mer muskulÞs ut, godt hjulpet av luftinntaket og senere «power bulge»-opphÞyningen pÄ panseret, samt karikaristiske luftuttak og Coca Cola-flaske-linjer pÄ sidene. Designen signert William Towns, preget bilene fra merket i flere tiÄr etterpÄ.
ZF eller Torqueflite
Under panseret sitter den gedigne motoren, en 5,3-liters V8 med direkte bensininnsprĂžytning fra Bosch, akkurat slik DBS V8 hadde hatt. Man kunne velge mellom femtrinns manuell ZF girkasse eller Chryslers mer bedagelige tretrinns-automatgir Torqueflite, som Bristol Cars skulle sverge til i en mannsalder. Stort sett ble ikke effekten oppgitt den gang, men Aston Martin mener i dag at de fleste av disse bilene leverte omkring 320 HK og 488 Nm. Null til 60 mph (0-97 km/t) tok 6,6 sekunder og toppfarten var cirka 260 km/t.
Bond-bil
Fra april 1972 til juli 1973 ble det bygd 289 eksemplarer av fÞrste generasjon AM V8. I 1977 kom en kraftigere V8 Vantage som etter sigende kunne akselerere fra 0 til 100 km/t raskere enn en Ferrari Daytona, og fristet med en toppfart pÄ 274 km/t. I juni 1978 kom en Volante-variant for de som Þnsket seg kabriolet. AM V8 ble bygd frem til 1989, men det var i 1987 at coupé-utgaven var med i James Bond-filmen «The Living Daylights».