Hva er det du krever av en sportsbil for at den skal være perfekt? Den må være rask. Den må ha et fantastisk veigrep. Den må være lett. Den må styre som på skinner. Den må kunne være leken. Den må ha brutale bremser. Du må sitte godt og fast. Den må se bra ut. Den må være brukervennlig.
Miljøvennlig
Listen kan gjøres uendelig lang, men den nye hybride sportsbilen 296 GTB fra Ferrari har alt dette og mye, mye mer. Eller hva tenker du om et bensinforbruk på rundt literen under heftig kjøring? Hva tenker du om inntil 25 kilometer lydløs kjøring ut av nabolaget når du skal på banekjøring tidlig en søndag morgen? Eller at bilen ser ut som et prosjektil og oppfører seg som et når du utnytter den til fulle?
Med Launch Control akselererer bilen fra 0 til 100 kilometer i timen på under tre sekunder og visstnok til 200 på under åtte. Dette til tross for at bakhjulene sliter med å få feste i begynnelsen av hvert gir. Likevel får du en blanding av følelsen av Warp Speed fra Star Wars og avfyringen av en kanonkule iblandet umiddelbart tunnelsyn og fartsblindhet, mens ørene tutes fulle av et lydbilde fra en halv V12-motor.
Nå er riktignok blokken i den nye V6-motoren helt ny og ikke bare en avkuttet del av en eksisterende Ferrari-motor. Den har fått 120 graders vinkel mellom sylinderrekkene for å få turboene tettere inntil forbrenningskamrene og den fantastiske lyden levner ingen tvil om at dette er potente saker.
Viktig punkt
Enda en av årsakene til at ytelsen blir så heftige er at den 167 hestekrefters elmotoren mellom blokken og girkassen eliminerer turboforsinkelsen og bidrar til en momentkurve du kjenner fra elbilene. Med totalt 830 hestekrefter og 740 Nm i dreiemoment har du derfor alltid nok effekt tilgjengelig. Dermed er punkt en på listen mer enn tilfredsstilt.
Veigrepet avhenger selvfølgelig av både dekk, temperatur og underlag, men selv med standarddekkene Pilot Sport 4 S fra Michelin i 305/35- og 245/35-dimensjon på 20 tommers felger biter bilen seg bedre fast enn det offentlige veinettet har godt av.
Det adaptive og justerbare understellet bidrar samtidig til å presse dekkene ned i asfalten, selv om du ikke har bestilt karbonfelgene til en kvart million kroner. Sammen med andre karbonvalg kan du derfor redusere vekten ytterligere fra de allerede beskjedne 1.470 kiloene bilen veier, og punkt to og tre er også dekket.
Surrealistisk
En ting Ferrari er best på, er styring. Selv om de ikke har mindre felger foran slik Porsche 911 har, bidrar de smalere dekkene til en lett og direkte følelse fra rattet. Faktisk så direkte at med godt press på forhjulene inn i svingen drar bilen seg så lett innover at du ofte må slippe litt opp igjen. Noe som betyr at du kan kjøre enda fortere enn du trodde og gi deg den surrealistiske svingfølelsen du hadde i barndommen da du kjørte bilbane. At svingradiusen ikke er like god som på andre sportsbiler, spesielt dem med firehjulsstyring bør du derfor tilgi mens punkt fire sjekkes ut.
Om du skulle feilberegne og holde for høy hastighet inn i svingen vil bilens tretrinns stabilitetsprogram (ESC) med antispinn (CT) kunne bistå innenfor rimelighetens grenser og fysikkens lover. Å kjøre med ESC Off overlater vi til andre på offentlig vei, men med CT Off får du raskt en følelse av kontrollert leking når rattutslag og pedalbruk ikke står helt i stil. En følsom høyrefot kan avhjelpe dette noe, men for å unngå lystig logring må du ta det rolig, slik at du kan sette en hake ved nummer fem.
Sikker seks
Punkt nummer seks er bilens viktigste sikkerhetssystem, bremsene. Med noen gigantiske ventilerte og perforerte keramiske bremser foran og noen litt mindre bak er bremsefølelsen ofte kjappere og mer brutal enn du ønsker. Det piper og skraper litt i dem avhengig av temperatur og bruk, men du har alltid så mye bremsekraft at det føles som om øyeeplene er på vei ut av øyehulene og setebeltet skjærer seg inn i skulderen hver gang du utnytter dem maksimalt.
Testbilen hadde standardsetene med litt mangelfull elektrisk betjening for oss langbente med kun fireveis justering, men du sitter godt og fast slik at enda et krav er tilfredsstilt. 18-veis sportsseter med tilt, justerbar støtte og mye mer er trolig et bedre valg, mens racingsetene i karbon er for dem som ønsker å tilbringe mye tid på bane. Komfortnivået er uansett akseptabelt, spesielt hvis du trykker på støtdemperknappen på rattet merket med «Bumpy Road» som gjør det omvendte av knappen i andre sportsbiler.
Selv ved aktiv kjøring føles den mykere innstillingen riktigere, da bilen i større grad glir over underlaget uten risting og masete oppførsel. Når underlaget inkluderer sand, småstein og andre partikler hører du samtidig at ingeniørene i Maranello ikke har overdrevet lydisoleringen i hjulbuer eller under den aerodynamiske undersiden som ender opp i en diger diffusor.
Designvinner
Sammen med åpninger for å slippe ut kjøleluften, et høyt og sentrert eksosrør og en lysstripe i hele bilens bredde med to små baklys på hver side vil de du kjører forbi like det de ser. Da har de først sett en lav og spiss front med gapende luftinntak, tøffe LED-lys og et bredt panser suse inn i sladrespeilet.
I det du passerer ser de et kileformet karosseri hvor hverken luftinntakene i bakskjermene eller hjulene ser vulgært store ut. De rekker kanskje å se ned i motorrommet også, hvor bensinmotor, elmotor og girkasse befinner seg under en glassplate, gjerne pakket inn i karbon. At bilen ser bra ut bekreftes gjennom prisen for vakreste produksjonsbil i anerkjente Auto & Design Magazines årlige kåring nylig.
Innvendig ser det ganske futuristisk og spesielt ut, men du ser og får det du trenger og ikke så mye mer, selv om en del komfort- og andre funksjoner er skjult i det store digitale instrumentpanelet. Der kan du velge oppsett og visningform, men den store og runde digitale turtelleren fortjener en sentral plass. Gjerne sammen med turtallsindikatoren i karbonbesetningen på toppen av rattet. Noe som blinker fort og ofte når du gir full gass.
Formel 1-ratt
Det profilerte og tøffe sportsrattet har betjening av alt fra blinklys og vindusvisker til stereo og Manettino-brytere for kjøreoppsett. Dermed behøver du praktisk talt aldri slippe grepet kvart på tre under kjøring, slik Charles Leclerc og Carlos Sainz heller aldri gjør.
Foran passasjeren sitter et display hvor han eller hun kan lese av kjøreinformasjon og betjene komfortfunksjoner, mens klimaanlegget har et eget panel i midten. Der sitter også bryterne for vindusheisene og mellom setene sitter betjening av Launch Control og den uvirkelig raske åttetrinns dobbelclutchkassen.
Når girkassen står i manuell betjenes den via de store karbonhendlene montert på rattstammen. I automat fungerer ikke kickdown slik du er vant til, da momentet uansett er så høyt at et girskift bare vil sløse med tiden. I stedet får du en tilsynelatende lineær akselerasjon som gjør deg til fartssynder fortere enn politiet får sagt «vognkort og førerkort, takk».
Klønete betjening
Til venstre for rattet sitter et panel med betjening av hydraulisk løfting av fronten for høye fartsdumper, lys og kameraer, mens sidespeilene justeres med et berøringsfelt ingeniørene ikke har fått helt dreisen på. Dette er imidlertid ikke nok til å ødelegge inntrykket av perfeksjon.
Også fordi interiøret er dekket av skinn, alcantara, karbon, pianolakk og null – 0 – plast. Lite stuerom ombord og en instruksjonsbok som slenger rundt i hanskerommet kan irritere, men bagasjerommet foran virker stort, spesielt når du smetter inn spesialtilpassete kofferter, dress- og andre bager.
Det er lett å se at 296 GTB er SF 90 Stradales lillebror, men det er en del vesensforskjeller. V8 og tre elmotorer gir firehjulstrekk og fire tiendeler raskere akselerasjon for storebror, men også over 100 kilo økt vekt.
296 GTB bruker for øvrig bare et tiendels sekund mer på de neste 100 kilometerne i timen. Bilen har også kortere akselavstand for bedre respons og ikke minst koster den to millioner kroner mindre. Det er kanskje et av de beste argumentene for at dette er den perfekte sportsbil, selv om ekstraustyrslisten er så lang med så mange dyre pakker og alternativer at du kan blakke deg hvis du vil.
Ferrari 296 GTB
Motor:3,0 liter V6 T + elmotor
HK/kW/ (V8):663/488
HK/kW (Elmotor):167/123
HK/kW/Nm (System):830/735/740
0-100 km/t:2,9 sek.
0-200 km/t:7,3 sek,
Toppfart:330 km/t
Egenvekt uten fører:1.470 kg
L/B/H:457/196/119 cm
Forbruk:0,64 l/mil
CO2-utslipp:149 g/km
Batterikapasitet:7,45 kWh
Elektrisk rekkevidde: 25 km
Bagasjerom:140 liter
- Pris fra 3.200.000 kr
- Pluss
Ytelser
Kjøreegenskaper
Pris
- Minus
Speilbetjening
Ikke rattvarme
Fartsgrenser
- Design
Ser ut som en blanding av sportsbil og superbil, og i rødt er du ikke tvil om hva slags.
- Førermiljø
Enkelt og brukervennlig med de fineste materialene i en vellykket utforming.
- Kjøreegenskaper
Her har Ferrari overgått seg selv – igjen – men den blir krevende med heftig pedalbruk.
- Ytelser
Bakhjulene sliter i lave gir, men en raskere bakhjulsdreven bil skal du lete lenge etter.
- Plass
Passe trang i kupeen med luftig motorrom og akseptabelt bagasjerom foran.
- Mye for pengene
Aldri før har 3,2 millioner kroner fremstått så billig.
- Konklusjon 10
Perfekt