Selv om Porsche stadig feide inn klasseseire på sine spesialbygde racerbiler på slutten av 1950-tallet, begynte de å slite mer og mer med å være konkurransedyktige i GT-klassen.
Den aldrende Porsche 356 hadde blitt betydelig tyngre i sine seneste utgaver, så for å komme tilbake i vinnerposisjon gikk de til det uvanlige skritt å søke hjelp. Ikke bare utenfor selskapet, men også utenfor landet.
Avtale med komplikasjoner
Fokuset ble rettet mot Italia hvor bilfabrikker i samarbeid med karosseribyggere hadde blitt mestre i omskape gateversjoner til fjærlette racevinnere. I 1960 gikk Porsche sammen med en gammel venn av familien, østerrikeren Carlo Abarth, for å bygge 20 nye 356B-baserte racerbiler til 1961-sesongen, med en opsjon på 20 til.
Avtalen var enkel: Porsche skulle sende komplette, rullende 356B-chassis til Abarth som skulle fullføre bilene med et karosseri designet og bygd i Italia. Selv om det ikke sto i kontrakten var det underforstått at karosseriene skulle bygges hos Zagato, den mest suksessfulle racerbilbyggeren på den tiden.
SÆRPREG: Hekken er ofte spesiell på Abarths modeller, og 356B Carrera GTL er intet unntak.
Abarth «glemte» imidlertid å fortelle at han var i ferd med å avslutte samarbeidet med Zagato. I stedet hentet han inn den tidligere Bertone-designeren Franco Scaglione. Designet han valgte hadde litt uvanlige proporsjoner med en skarp, lav front og en meget kort og rund hekk. Modellen var 12,5 centimeter lavere og 12 centimeter smalere enn en standard 356B.
TRADISJONER: Karl Abarth var østerriker (som Porsche), men han etablerte businessen i Italia, med en skorpion som varemerke.
Startproblemer
Selve byggingen av karosseriene i aluminium ble satt bort til Rocco Motto i Torino. Porsche leverte den nyeste utgaven av 356-plattformen til Abarth, men layouten var ikke veldig ulik de første modellene som kom et tiår tidligere.
TUNING: Et skikkelig Abarth-anlegg hørte selvsagt med i effektoppgraderingen. Abarth fikk ut 135 hestekrefter av den 1,6-liters luftkjølte motoren.
De største forbedringene hadde skjedd på motorfronten. Plattformene var utstyrt med Porsches seneste 1,6-liters, luftkjølte Carrera-motor på 135 hestekrefter. Da den første prototypen skulle monteres var den en katastrofe. Karosseripanelene passet overhode ikke, og bare rå kraft kombinert med dyktige håndverkere kunne få den første bilen sammen.
Etter å ha levert tre karosserier skulle Motto få første delbetaling. Og med penger på konto tok det selskapet ferie. Abarth greide ikke å levere som avtalt i mars 1961, og kvaliteten var på langt nær på det nivå Porsche hadde forventet.
Banesuksess fra dag én
Det som var viktigst var imidlertid hvordan den nye bilen oppførte seg på banen. Og der leverte den – både med lavere vekt og mindre luftmotstand enn den tyske utgaven. Den nye racingversjonen ble kalt 356B Carrera GTL med «L» for «Leicht».
ANALOGT: Det er noe eget med enkle, delikate, analoge instrumenter.
Prototypen debuterte i Targa Florio i 1961, og den bokførte umiddelbart sin første klasseseier, starten på flere år med suksess. Nürburgring, Le Mans og Targa Florio var bare de viktigste arenaene hvor modellen dominerte. Men suksessen kunne ikke utslette skuffelsen Porsche hadde med måten det hele hadde skjedd på fra Abarths side.
Det ble ikke noen forlengelse av kontrakten etter de første 20 bilene, og Porsche gikk videre på egenhånd med utviklingen av en ny racingmodell. Tilbake i Italia satt en skuffet Abarth. Han hadde håpet å kunne utvide sin egen modellrekke med en Porsche-motorisert modell, men Porsche brøt alle bånd, og planene kunne begraves.
GLATT: Frontlyktene sitter under plastdeksel for å optimalisere aerodynamikken.
Svenske pionerer
Kun 20 eksemplarer av Porsche 356B Carrera GTL ble bygd, og ett av disse gikk rett til Sverige. Sverige var Porsches viktigste eksportmarked fra starten, inntil USA fikk smaken på den nye tyske sportsbilen utover 1950-tallet.
Det var den svenske VW- og Porsche-importøren Scania-Vabis (ja – lastebilprodusenten!) som kjøpte Carreraen til sin fører Carl-Gunnar Hammarlund i 1961. «CG», som han ble kalt, hadde racet Porsche med stor suksess siden 1953. Nå fikk han et våpen som gjorde ham uslåelig. I 1961 og 1962 startet han i 11 GT-løp og vant samtlige. Seiersbilen var akkurat det eksemplaret du ser på disse sider – chassis nummer 1008.
HISTORISK: Den åttende av 20 356B Carrera Abarth GTL ble solgt til Sverige.
Topphastigheten var på nærmere 225 km/t, og helt fra debuten på Skarpnäck utenfor Stockholm 1. mai 1961 var CG utilnærmelig. Han var kort og godt suveren til han la opp etter 1963-sesongen.
PÅ VEI MOT SEIER: CG Hammarlund på vei mot en ny seier på svenske baner, i konkurranse med en horde andre Porsche 356.
Til USA
Også 1008 ble pensjonert og stående stille et år før den ble solgt til en amatørracer. Senere havnet den i en svensk bilsamling hvor den forble stille og rolig til vinteren 1992. Da var Steve Tillack fra Redondo Beach, California i Sverige for å inspisere en del biler etter det havarerte imperiet til eiendomsmagnaten Hans Thulin.
Norskættede Tillack var (og er) en av verdens fremste eksperter på restaurering av klassiske sportsbiler, og han hadde lenge vært interessert i en slik Porsche uten å finne det rette eksemplaret. Det var ingen slik i Thulin-samlingen, men via banken som håndterte salget fikk Tillack vite om at den kunne være til salgs fra en annen svensk samling.
Bilen var chassis 1008, med en rik løpshistorie fra Sverige og Finland. På grunn av CGs suverene kjøring var den uten store skader og med 95 prosent av originallakken i behold. Etter en kort budkrig ble bilen Tillacks, og siden den tid har den vært i USA.
OVERBEVIST: Villa d’Este-dommerne, med Adolfo Orsi (t.h.) i spissen lot seg imponere over både bilens originalitet og den omfattende dokumentasjonen Robert A. Ingram hadde samlet fra racingtiden i Sverige.
Nå eies verdens mest originale 356 B Carrera Abarth GTL av Robert A. Ingram som tok den tilbake til Italia og Concorso d’Eleganza Villa d’Este nå i vår for å delta i racingklassen «Win on Sunday, sell on Monday».
Og den vant på søndag, men ble ikke solgt på mandag.