Hva dreier debatten seg om?
- Bilavgifter er en viktig finansieringskilde for den norske stat. Det er ulike politiske oppfatninger om hvor mye bilavgifter myndighetene bør ta inn og hvordan avgiftssystemet skal utformes.
- Historisk har begrunnelsen for bilavgiftene nærmest utelukkende vært fiskal, men i de senere årene har avgiftene i økende grad blitt brukt som et virkemiddel for å kutte utslipp fra veitrafikken.
- Stortinget har som mål at alle nye personbiler og lette varebiler som selges fra 2025 skal være nullutslippsbiler. Med det vil forutseningene for avgiftssystemet endres.
Hva er sakens fakta?
Statens inntekter fra engangsavgiften har falt betydelig i takt med elektrifiseringen av bilparken, siden nullutslippsbiler er fritatt for engangsavgift, i tillegg til mva-fritaket. I 2010 ga bilavgiftene staten nesten dobbelt så høye inntekter som i dag, om lag 70 milliarder kroner.
Engangsavgiften (avgiften som betales ved registrering av en ny bil) har blitt gradvis endret gjennom ̴rene. Det er i dag avgifter p̴ bilens vekt, samt CO2Рog NOX-utslipp.
CO2-avgiften er progressiv, det vil si at satsene er lavere jo mindre CO2 bilen slipper ut og negative dersom utslippene er svært lave. På biler med negativ CO2-avgift trekkes denne fra vektavgiften, til en nedre grense på null kr. De ulike satsene og trinnene for avgiftene har blir justert i de årlige statsbudsjettene i tråd med teknologisk utvikling og/eller politiske føringer.
Elektrifisering og avgifterÂ
Det har over år vært bred politisk enighet om avgiftsfritaket for elbiler, som så langt gjelder ut 2022. I Hurdal-plattformen, som er den politiske plattformen til Ap/Sp-regjeringen, slås det fast regjeringen vil at elbiler skal betale mva for beløp over 600 000 kroner. Dette ventes innført fra 1.januar 2023. EFTAs overvåkingsorgan, ESA har så langt godkjent det norske momsfritaket på elbiler ut 2022. Nye særlige jusertinger i mva-regelverket for elbiler vil også måtte godkjennes av ESA.
Utskiftningstakt
Gjennomsnittlig alder for en personbil i Norge var i 2020 10,7 år . Til sammenligning er snittalderen i Danmark 8,8 år og i Storbritannia 8,0 år. I tillegg til å være mer miljøvennlige er nye biler også vesentlig tryggere enn eldre biler. Moderne sikkerhetsutstyr forhindrer alvorlige ulykker og begrenser skadomfang når ulykken først er ute.
Hva mener BIL?
1: Bilen er en klimasuksess og gir hele samfunnet og enkeltpersoner bevegelsesfrihet.
Bilen er bÃ¥de nødvendig og et samfunnsgode. Dette mÃ¥ anerkjennes politisk og ligge til grunn for all bilpolitikk.Â
2: Politikerne må vente til 2024 med å starte innfasingen av elbilmoms.
Myndighetene bør vente til 2024 med å starte innfasingen av elbilmoms. Andelen elbiler i bilparken er fremdeles lav, særlig i distriktene. Lavere produksjonskostnader og større utvalg av elbiler sørge for å opprettholde salget slik at momsen kan fases inn uten en generell økning i bilavgiftene.
3: Ladeinfrastruktur for elbiler er et politisk ansvar.
For å holde tritt med utviklingen i antall elbiler må vi få fart på ladeutbyggingen. Norge mangler om lag 1100 hurtigladere for å ha et godt nok ladenettverk, ifølge beregninger gjort av NAF (mai 2021). I april 2021 vedtok et samlet Storting å be regjeringen «sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy». Arbeidet må starte umiddelbart.
4: Belønningsordning for fornyelse av bilparken
De siste tjue årene har snittalderen for bilparken steget med ett år. Det er i distriktene at bilparken er eldst. Selv om gjennomsnittlig vrakingsalder er 18,2 år, er en stor andel av bilparken i Norge er over 20 år. Det må innføres en ordning som bidrar til å få de eldste, minst trafikksikre og mest forurensende bilen ut av veien.
5: 2025 målet er oppnådd selv om det selges en mindre andel plug-in hybrider.
Myndighetene må regne 2025-målet som oppnådd, selv med en andel ladbare hybrider på 5-10 prosent av nybilsalget. Avgiftsfordelene på ladbar hybrid bør videreføres og innrettes slik at de med lang elektriske rekkeviddene kommer best ut. Det gjør at den lille andelen som ikke ønsker eller finner en elektrisk bil tilpasset deres behov kan velge en lavutslippsbil, og dermed bidra til å fornye bilparken.
6: Bilpolitikken mÃ¥ være forutsigbar. Alle endringer mÃ¥ skje i smÃ¥ steg.Â
Forutsigbarhet må ligge til grunn for fremtidens bilavgifter. Vi mener følgende prinsipper bør legges til grunn i et bilavgiftssystem:
- De samlede bilavgiftene bør holdes om lag på et nivå som i dag (2021)
- Bilavgiftene bør ligge på bruk og belastning, ikke på kjøp og eie. Det skal ikke innføres en engangsavgift på nullutslippsbiler.
- Samferdselsinvesteringer bør være fellesskapsfinansiert. Bompenger, både som trafikkregulering inn i byene og som grunnlag for samferdselsinvesteringer, bør avvikles.
For å konkretisere disse prinsippene fram mot – og etter – 2025 bør det settes ned et utvalg bestående av interessenter, forbrukerorganisasjon og bransjeaktører.
Eksempel
- Risikoen for å dø eller bli alvorlig skadet i trafikken er mye lavere dersom du kjører en nyere bil
- Gjennomsnittsbilen som kjører på norske veier er omtrent 10 år gammel og slipper ut godt over 100 gram CO2 per km. Nye biler (2021) slipper i snitt ut 27 gram CO2 per km. Dette betyr at gjennomsnittsbilen har et CO2-utlipp som er fire ganger høyere enn dagens nye biler.
- Nye biler fører også til mindre lokal forurensning. Både svevestøv og NOx-utslipp er betydelig redusert, og reduseres ytterligere med Euro 6/VI-kravene. Særlig gjelder det for nye lastebiler og busser, som slipper ut cirka 90 prosent mindre NOx enn tilsvarende eldre kjøretøy. Også elbiler, hybridbiler og bensinbiler er gode valg for å ivareta den lokale luftkvaliteten i tettbygde strøk.
Oppsummert/Ofte stilte spørsmål
Hva mener BIL om bilavgiftsnivået?
BILs mål er at politikken som føres forsterker det grønne skiftet på veiene, men uten at avgiftene drives opp.
BIL mener mva-fritaket for elbiler bør vare til 2024. Det tidligst mulige tidspunktet å innfase mva på elbiler på en ansvarlig måte, er fra 01.01.23. BIL anbefaler at mva på elbiler innfases med en bunnfradragsmodell, hvor beløp under 800 000 kroner er fritatt for mva.
BIL vil fortsette å støtte helhjertet opp om overgangen til nullutslipp og 2025-målet. Samtidig er 2025 fortsatt noen år unna, og elbilene leverer per i dag ikke på alles behov. Fortsatt er ladbare hybrider med lang rekkevidde det mest klimavennlige alternativet for mange. Det må hensyntas når avgiftsnivået settes.
Det grønne skiftet i nyttetransporten fordrer tilgjengelig og adekvat grønn teknologi. Når teknologien finnes, skal BIL stå i første rekke for å bidra til å få den i bruk. Men den teknologiske modenheten er kommet vesentlig kortere for nyttetransporten enn for privatbilene. For mange varebilkunder (laste og trekke tungt) finnes ikke gode elektriske alternativer. Det må avgiftsnivået for diesel/bensinvarebiler gjenspeile. Samtidig er det nødvendig med solide grønne insentiver for å sikre tempo i overgangen til nullutslipp for nyttetransporten.
Tar miljøbevegelsen helt feil når de ønsker sterkere skattlegging av veitrafikken for å redusere klimautslippene?
Personbilen står i dag for ca. 10 prosent av CO2-utslippene i Norge, og veitrafikken totalt for 20 prosent. Bilindustrien tar miljøansvar, og de siste ti årene er CO2-utslippene fra nye biler kraftig redusert. Gjennomsnittlig CO2-utslipp for en ny personbil solgt i Norge i 2021 var 27g CO2/km.
Bransjen bruker også store ressurser på å utvikle ny teknologi, som elbiler og hydrogenbiler. Fra 2025 skal alle nye personbiler som selges i Norge være nullutslippsbiler. Slik vil bilparken på sikt bli utslippsfri. For norsk bosettingsstruktur, næringsliv og verdiskaping er bilen en forutsetning og veitrafikken har en helt naturlig plass i fremtidens transportsamfunn. Dette støttes av regjeringens ekspertutvalg på teknologi og fremtidens transportinfrastruktur.
