I et merkelig sammensurium som liknet mest på en retorisk øvelse i villedelse, gleder Tore Heidenreich seg til Kunstsiloen han kjempet mot, samtidig som han ønsker Kristiansand Kunsthall som selvstendig institusjon til livs.
I et merkelig sammensurium som liknet mest på en retorisk øvelse i villedelse, gleder Tore Heidenreich seg til Kunstsiloen han kjempet mot, samtidig som han ønsker Kristiansand Kunsthall som selvstendig institusjon til livs.