Hei, har nå kommet i en situasjon hvor jeg er litt rådvill. Skriver på telefon, så kan fort hende det blir litt rotete, men forhåpentligvis henger dere med.
Tenker å legge med litt informasjon om forholdet vårt først:
Jeg har vært sammen med kjæresten min i 5 år til høsten. Vi har vært sammen siden jeg gikk VG2 og hun VG1. Vi har begge bodd hjemme alle disse årene, bortsatt fra et par måneder hvor vi passet på et hus (og jeg har studert et år ikke langt unna). Vi har vært veldig mye sammen og hatt våre oppturer og nedturer. Men generelt har vi det ganske bra. Selv bodde jeg borte forrige skoleår når jeg tok et årsstudium, dette var bare 45 min unna hvor hun bor. Endte opp med at jeg dro hjem til henne nesten hver helg og sosialiserte meg generelt ikke med andre medstudenter.
Hun begynte på studie rett etter videregående og har det meste på stell. Jeg derimot har slitt mye med hva jeg gjøre/studere etter VGS. Har måtte ta opp en eksamen for å få vitnemål og har generelt dårlige karakterer fra videregående. Slet veldig mye med motivasjon, men kom meg såvidt gjennom.
Så til problemet:
Dagens situasjon er at jeg akkurat har fått meg fast jobb (ikke relatert til utdannelsen, dårlig betalt og relativt kjedelig), så vi hadde jo forhåpninger om å få spart en del penger og kjøpe oss hus sammen snart. Begynner jeg å studere nå skjer jo såklart ikke det. Så da kommer jo dilemmaet, hva skal vi gjøre?
Skal jeg flytte vekk, studere i tre år, og så kan vi flytte sammen? Da har vi altså vært sammen i nesten åtte år uten å ha vært samboere. Skulle det plutselig skjære seg etter vi flytter sammen er jo det ufattelig kjipt. Jeg tror såklart ikke at det kommer til å skje, men vi er to ganske forskjellige personer.
Der jeg evt skal studere er ca 2t 30min unna der hun bor (hjemme) og studerer. Vi har ikke snakket noe særlig om det egentlig, fordi jeg ikke trodde jeg skulle komme inn i det hele tatt. Men vi snakket litt om det i stad.
Hennes forslag er at jeg kan se ut i fra timeplan om jeg kan pendle.. Hvis jeg for eksempel bare trengte å møte opp et par ganger i uka etc. Jeg har egentlig sagt at det er ganske uaktuelt, kjenner jeg meg selv rett kommer nok ikke det til å gå så bra.
Mitt forslag har vært å bare bo fra hverandre i tre år til, eller så kan hun prøve å få seg jobb i området jeg skal studere etter at hun er ferdig med bacheloren sin neste år. Det er nok absolutt ikke dårligere jobbmuligheter her som jeg evt skal studere.
Men det var visst dessverre helt uaktuelt, dette er visst mest pga hesten «hennes» (føll, 1 år). Jeg skjønner jo at det hadde vært kjedelig, men klarer ikke helt å se prioriteringene. Det skal også sier at hun er en veldig hjemmekjær person, så det å flytte langt hjemmefra er nok lite aktuelt i hennes øyne.
De siste alternativene er jo å gjøre det slutt eller ikke studere. Men sistnevnte føler jeg ikke bør skje uansett.
Har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Håper innlegget ble forståelig og ikke alt for rotete, er skrevet kjapt sent på natt, og jeg er trøtt.
Anonymous poster hash: 5ae2c…bfb