Slik er det om bord i Kongeskipet

– Kongen og Dronningen har ved flere anledninger uttalt at det er en fordel å reise rundt i Norge med Kongeskipet, fordi da gjør de som «sneglen som har med seg huset» på tur, sier assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen ved Det kongelige Hoff.

– Logistikken rundt det å frakte Kongefamilien fra kommune til kommune langs vår langstrakte kyst blir mye mer praktisk når alt og alle fraktes på en kjøl, legger han til.

TREVERK: Utgangen til akterdekket er overbygget med sittegrupper ut mot…….. 

Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

TREVERK:…..det store akterdekket i teak som har plass til 70 personer ved mottagelser.

Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Hvor ofte, hvor lenge og hvor mange dager hvert år Kongen og hans familie benytter KS Norge avhenger av antall offisielle arrangementer, jubileer, feiringer og andre arrangementer langs kysten og i utlandet.

Mange arrangementer

– Både Kongeparet og Kronprinsparet benytter Kongeskipet på sine årlige fylkesturer og benytter da anledningen til å invitere gjester fra kommuner og fylket ombord til en mottagelse. Utenlandske diplomater i Norge og andre gjester ved statsbesøk i utlandet tas også imot, samt at det gjerne arrangeres flere offisielle arrangementer ombord. Dessuten benyttes Kongeskipet som base når Kongen deltar i internasjonale regattaer, samt at Kongeskipet også brukes på private reiser i Norge, opplyser Gjeruldsen.

FLEKSIBELT: Her er det gjort klart til ti personer i spisesalen, men antallet kan firedobles ved store middager.

Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Med en del private møbler og kunst ombord er dette trolig både en behagelig og hjemmekoselig opplevelse for Kongen, men sammenlignet med moderne yachter er både plassen og fasilitetene relativt beskjedne i det 85 år gamle skipet.

BÅTSLIPP: Sesongen åpnes hvert år ved at Kong Harald embarkerer Kongeskipet Norge, i år sammen med Dronning Sonja og kronprins Haakon 9. mai, og den avsluttes ved offisiell debarkering om høsten.

Foto: NTB

Spesielt sammenlignet med oligarker og sjeiker som tusker til seg enorme verdier og bygger moderne yachter som stadig overgår hverandre når det gjelder størrelse, helikopterdekk, ubåter, gullkraner og annet utstyr. Da er det heldigvis fortsatt noen som går for stil. Savarona fra 1931 og Christina O. fra 1943 er blant disse, men det finnes et smykke av en motoryacht i Norge også.

FLYTENDE HJEM: Når Kongen og Dronningen skal besøke flere steder langs kysten på de årlige fylkesturene er det både praktisk og behagelig å gjøre som «snilen som har med seg huset», som her til Ulvik.

Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Nøysom konge

På grunn av økonomien i Norge etter sin kroning takket Kong Haakon den 7. nei til det lovede kongeskipet. Først etter andre verdenskrig, og etter et opprop i landets aviser, ble det samlet inn en folkegave til Kongens 75-årsdag. I 1947 ble den britiske motoryachten Philante fra 1937 kjøpt for 1,5 millioner kroner og bygget om til Kongeskipet Norge.

TENDER: En av KS Norges sjalupper hengende over dekk med leideren til toppdekket i forkant.

Foto: Espen Grønli, Det kongelige hoff

Kong Olav pusset opp båten i 1957 etter at han overtok tronen og i 1985 brant skipet i forbindelse med vedlikehold i Horten. Da skroget ikke var ødelagt ble skipet likevel gjenoppbygget til bedre teknisk stand og er i dag et fantastisk skip ført i blyanten av arkitekt Finn Nilsson for andre gang.

NASJONAL: Ved hovedtrappen i Vestibylen er det pyntet med norske flagg

Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

I tillegg til de kongelige og mannskapet kan det forelegges 12 gjester fordelt på fire enkelt- og fire dobbeltlugarer. Den kongelige spisesalen kan bespise opptil 40 personer, mens 70 personer kan mottas stående på akterdekket.

RYDDIG: Med opp mot 50 vernepliktige ombord er det både pent, rent og ryddig overalt.

Foto: Espen Grønli, Det kongelige hoff

Lite volum

Så er det heller ikke størrelsen og ikke minst volumet som er det smale, lave og smekre Kongeskipets fortrinn, men den klassiske og smakfulle innredningen og de mange vakre og blanke detaljene, som pusses av vernepliktige mannskaper hvert år. Full besetning i sommersesongen er rundt 50 personer, noe som halveres vinterstid.

TRADISJON: Selv om røykeloven ble innført for 18 år siden har røykesalongen på Kongeskipet beholdt sitt navn.

Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

– Det er Kongen som eier skipet, men en kongelig resolusjon fra 1947 fastsetter at skipet skal bemannes, drives og vedlikeholdes av Forsvaret. Vedlikeholdet ombord utføres av skipets mannskap som er hovedsakelig vernepliktige gaster, forklarer Gjeruldsen.

Hva koster det å drifte Kongeskipet?

FLYBRIDGE: Fra styreposisjon på toppbroen har styrmanne god utsikt til både brygger og båter.

Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

– Budsjettrammen varierer fra år til år avhengig av oppdrag og vedlikeholdskostnader. Kostnadene til Kongeskipet fremkommer i statsbudsjettet hvert år (52 mill. kr. i 2022 red.anm.) mens kostnader knyttet til de Kongelige og deres gjester dekkes av Kongeparet, presiserer den assisterende kommunikasjonssjefen.

KS Norge

 

Kongeskipet er i følge Wikipedia verdens 127. lengste motoryacht med sine 80,2 meter, hvor M/Y Azzam på 179,7 meter og som eies av sjeiken i Abu Dhabi er den lengste. Omanis kongefamilies Fulk Al Salamah på 164 meter er nummer to og tidligere Chelsea-eier Roman Abramovichs Eclipse på 162,5 meter er på tredje plass. Kjell Inge Røkkes REV Ocean overtar imidlertid tronen når den endelig blir ferdig med sine 183 meter.

PENDLING: Uansett hvor Kongeskipet skal må det seile gjennom Drøbaksundet og forbi Oscarsborg.

Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

ÅTTE GLASS: Skipsklokken ombord på KS Norge er blankere enn de fleste.

Foto: Espen Grønli, Det kongelige hoff

LEKKERT: Trappen opp fra vestibylen til øvre dekk er mindre enn på danskebåten, men betydelig mer smakfull.

Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Les hele artikkelen