På 80-tallet viste Stig Lennart Blomquist hva det var mulig å få til med en Audi Sport Quattro S1 i rallyløypa. Han konkurrerte i den beryktede gruppe B, som etter hvert ble lagt ned fordi bilene nærmest var flyvende bensintanker og ulykkene ble mange og alvorlige.
Det er derfor litt urovekkende å kjenne bensindampen rive i nesa når fempunktsbeltet spennes fast. Blomquist har fylt 75 år, men kan ikke motstå muligheten til å sende rallybilen sidelengs oppover smale fjellveier en gang til. Han deltar på Audis feiring av 40 år med Quattro, og gjør det han kan best, som tydeligvis er å skremme vannet av journalister.
KLART FOR START: Om noen sekunder får Blomquist tommelen opp og lar alle fire hjulene spinne ut av startområdet.
Rakt rør
Blomquist spenner på seg sikkerhetsselen med samme vante bevegelser som når en snekker tar på seg verktøybeltet. Interiøret er nakent metall og dashbordet består av en rad brytere og sikringer. Han tråkker inn clucthen, vrir den røde hovedbryteren til venstre, og trykker på en uskyldig utseende sort liten knapp.
De fem sylindrene våkner til liv med et brak, takket være eksosanlegget som ganske enkelt er et langt metallrør. På forhånd opplyste han at samtale vil være umulig i fart, og det er lett å skjønne hvorfor når han legger ut på fartsetappen.
Brakk beinet
Da Audi stilte med firehjulstrekk forandret rallysporten seg for alltid. Den gangen var Quattro-systemet noe som umiddelbart gav store fordeler, sammenlignet med konkurrentenes bakhjulsdrift. Under middagen på kvelden forteller Blomquist om hvordan tilskuerne sto midt i veien når de kom flygende over bakketoppen, og hvor utrolig det var at de nesten aldri traff noen. Akkurat det med «nesten» trenger litt nærmere forklaring.
Elbiler blir aldri like engasjerende som noe med bensin på tanken
Stig Lennart Blomquist
Walter Röhrl skal ifølge Blomquist ha truffet en ung gutt, med det resultatet at gutten brakk beinet. Senere samme dag skal gutten ha kommet ned til hotellet for å få gipsen signert av Röhrl.
Så grusen spruter
Fartsetappen består av en smal vei som slynger seg oppover de italienske alpene. Veien er sperret for trafikk, noe som gjør at Blomquist kan la nesa på Audi-en snuse på grøften langs innersvingen mens bakhjulene spruter grus ut i avgrunnen noen centimeter bak det brølende eksosrøret. Det er tydelig at han enten er lommekjent her i trakten eller synsk. Trærne passerer i rasende fart og han løfter knapt på gassen gjennom enkelte av svingene.
I de krappe hårnålene slynges bilen rundt som om den henger og dingler i en vaier. I en lang høyresving uten noen form for kantstein drifter han bilen sidelengs nedover så det hyler i dekkene. Tankene går med fornyet respekt til kartlesere i rallybiler. ikke bare motstår de trangen til å dumpe lunsjen i fotbrønnen, men sitter og leser noter om kommende kurver som de formidler til sjåføren.
Bare demonstrasjon
Det utemmede vrælet fra motoren blander seg med stanken av bensin, lyden av tannhjulene i girkassen, bremsene som piper og dekken som hyler. Det er et artilleri av sanseinntrykk som setter kroppen i alarmberedskap. Kaldsvetten renner når målflagget passeres og Blomquist triller langsomt inn på standplass igjen. Den påfølgende samtalen illustrerer hvor forskjellige to personer i den samme bilen kan oppfatte en kjøretur.
– Tusen takk for turen, stemmer det at den har 500 hestekrefter?
– Nei, jeg syntes det kjentes mer ut som 485 i dag. De har nok skrudd det ned litt siden vi bare kjører demonstrasjonsrunder her, og ikke mater på for fullt, sier Blomquist.
– Hva synes du om elbiler da, som RS e-tron GT?
– Joda, teknologien er imponerende. Men du vet, det blir aldri like engasjerende som noe med bensin på tanken, sier Blomquist og smiler.
Han rusler bort og tar en kopp kaffe før nestemann gjør seg klar til en tur i sentrifugen. Enkelte påstår at en ikke bør møte sine barndomshelter, men i dette tilfelle svarte legenden til forventningene.
RETT UT: Eksosen går direkte fra motoren og ut av dette røret. Lyddempende potter og avanserte katalysatorer får andre befatte seg med. Lyden er brutal.