Hvilken hverdag er det de unge står foran, og hvordan kan de voksne være med på å gjøre den «glemte hverdagen» uten meteren og munnbind, til noe som på 1-2-3 skal bli det vanlige?
Hvilken hverdag er det de unge står foran, og hvordan kan de voksne være med på å gjøre den «glemte hverdagen» uten meteren og munnbind, til noe som på 1-2-3 skal bli det vanlige?