â Da jeg kom over et utslitt, men komplett matching numbers restaureringsobjekt av en burgunderrĂžd 1966 Maserati Mistral i Vestfold vĂ„ren 2013, sĂ„ jeg for meg Ă„ delta pĂ„ Maseratis 100-Ă„rsjubileum i Modena sommeren 2014 med nyrestaurert bil. Jeg kunne ikke tatt mer feil, smiler Alexander Stark fra Kolbotn mens han tar ut den nydelige himmelblĂ„ skjĂžnnheten for en tur pĂ„ tĂžrre veier i vĂ„rsola.
PERFEKT: Etter seks Ă„rs restaureringsarbeid kunne Alexander Stark endelig ta sin Mistral ut av garasjen.
Stort prosjekt
Det skulle ikke ta ett, men mer enn seks Är Ä fÄ alt sÄ bra som han og biloppretterkompisen Albert Lindheim Þnsket at det skulle vÊre. Alt som kunne beholdes ble beholdt og pusset opp eller restaurert, mens alt som mÄtte byttes ble byttet til riktige deler. Slike ting tar tid, bÄde Ä finne de riktige delene og Ä gjÞre jobben.
Lista var lagt for lenge siden hva gjelder italiensk bil. Som nyfĂždt ble han og moren hentet fra fĂždestua i en nesten ny Alfa Romeo Alfasud 1200 i 1979. 34 Ă„r senere, og mange italienske bilopplevelser rikere med en superinteressert far, hadde Alexander utviklet et hjerte som banket ekstra for Maserati. Ikke minst for de klassiske modellene.
Prosjektet ble langt mer omfattende enn eieren hadde tenkt. Men Ä ta noen snarveier for Ä spare tid eller penger var helt uaktuelt nÄr en fÞrst var i gang med den eneste Mistral-restaureringen i Norge.
LINJER TIL BEGJĂR: Mistrals proporsjoner og linjer er svĂŠrt tiltalende, fra den sylskarpe fronten til glassluken i hekken.
Det fikk ta den tid det tok, og koste det det mÄtte koste for det som var Alexanders drÞmmebil. I flere Är allerede hadde han fÄtt vÊre vaktmester for en 1971 Maserati Indy 4700 og en 1968 Maserati Mistral 4000 og vÊrt drivkraft i den norske Maserati-klubben fra starten.
Fra San Francisco til Kolbotn
Mistral kom pÄ Masearati-programmet i 1963, utstyrt med deres legendariske rekkesekser med doble overliggende kamaksler og dobbel tenning. Konstruksjonen var nÊrmest hentet rett fra Formel 1-bilen 250F som hadde skaffet Juan Manuel Fangio verdensmesterskapet i 1957.
RACINGGENER: Maseratis Mistrals rekkesekser med doble overliggende kamaksler og dobbel tenning var nĂŠrmest hentet rett fra den legendariske Formel 1-bilen 250F fra 1950-tallet.
I litt nedtunet versjoner var likevel ytelsene hĂžyst respektable 265 hestekrefter, toppfart pĂ„ rundt 230 km/t og 0 â 100 pĂ„ under 7,0 sekunder. Akkurat denne Mistralen ble solgt ny i San Francisco hĂžsten 1966. 47 Ă„r og noen eiere senere fikk den adresse Kolbotn for noen Ă„r.
Sjelden skjĂžnnhet
Opprinnelig var den lakkert i den lyseblÄ fargen «Celeste Chiaro» med lysebrunt interiÞr. SÄ valget Ä bringe den tilbake til originalt var ganske enkelt.
Noe som i de aller fleste tilfeller er smart med tanke pÄ videresalg, men i dette tilfellet er ogsÄ fargekombinasjonen bare sÄ lekker. Den klarblÄ vÄrhimmelen reflekteres i ulike sjatteringer avhengig av karosseriflatenes og kurvenes vinkel i forhold til himmel og omgivelser.
Og det er disse distinkte proporsjonene og linjene, signert designeren Pietro Frua, som tiltalte Alexander Stark sÄ kraftig. SkjÞnnheten er der over alt, fra helheten til de miste detaljer, bÄde utenpÄ og inne i bilen. Selv nÊrmere 60 Är etter at Frua jobbet med kurvelinealene pÄ tegnebrettet og brakte frem denne formen er den pÄ mange mÄter tidlÞs elegant.
Totalt 828 eksemplarer ble bygd av den lukkede Coupéen fra 1963 til 1970, mens det bare ble bygd 123 Spyder-utgaver.
LEKKERT EMBLEM: Maserati-emblemet, som er Neptuns harpun, kler sidene bak vinduene.
Racinggener
Allerede i 1914 startet Alfieri Maserati egen verkstedvirksomhet i Milano under navnet Office Alfieri Maserati. To Ă„r senere startet selskapet produksjon av tennplugger. Det skulle gi det Ăžkonomiske fundamentet som gjorde at de fem Maserati-brĂždrene kunne holde pĂ„ med det de likte aller best â racing.
SĂRPREG: Pietro Frua satte sitt sĂŠrpreg pĂ„ alle detaljer i designen, og med lekre farger og klassiske Borrani eikefelger har den et fascinerende uttrykk som kan studeres i lang tid.
Rett etter fÞrste verdenskrig flyttet virksomheten til Bologna, og to Är senere bygget Alfieri sin fÞrste egne racerbil basert pÄ komponenter fra ulike produsenter. I 1926 overtok Maserati Diattos Grand Prix-biler som ble kledd opp med det nye Maserati-emblemet med Neptuns harpun.
Maserati Tipo 26 ble navnet, og etter litt videreutvikling ble modellen sĂŠrdeles framgangsrik med over 100 seire. I 1932 dĂžde Alfieri av skadene etter en voldsom krasj, bare 44 Ă„r gammel.
PĂ„ vei mot veien
De Ăžvrige brĂždrene fortsatte driften, med stadig mindre avstand til skifteretten. I 1937 ble firmaet solgt til industrimagnaten Adolfo Orsi som flyttet det til Modena.
Orsi var betydelig mer interessert i lÞnnsomhet enn brÞdrene hadde vÊrt, og han begynte snart arbeidet med en gatebil. Andre verdenskrig forsinket prosjektet, men ved GenÚve-utstillingen i 1947 viste Maserati sin A6 1500 med et smekkert toseters Coupé-karosseri signert Pinin Farina.
TIDSTYPISK: Fronten med runde, litt nedsenkede og tilbaketrukne frontlykter og nydelig luftinntak i panseret er bare sÄ estetisk vel gjennomfÞrt at det blir kunst.
Volum og prestisje
Hele Maseratis historie fra starten i 1914 frem til de lanserte sin fĂžrste gatebil handlet om racing. Ikke fĂžr i 1957 ble merket en stĂžrre produsent av sportsbiler for gaten med lanseringen av 3500 GT med karosseri designet av Carrozzaria Touring.
Men det var kunder som ville ha noe enda kraftigere, blant annet Sjaen av Persia, som overtalte Maserati til Ă„ utvikle en ny bil med deres 4,9-liters V8 fra racingavdelingen. Maserati 5000 GT ble barnet hetende, en modell det bare ble bygd 34 av mellom 1961 og 1964.
FORM OG FUNKSJON: Selv pÄ en enkel detalj som dÞrhÄndtak, ser en hvor opptatt italienere er av design og skjÞnnhet.
Fruas mesterverk
Maserati sĂ„ at det fantes et marked for en ny toseters Grand Tourer, som oppfĂžlger til 3500 GT og komplement til Sebring 2+2 som var introdusert i 1962. OppfĂžlger mĂ„tte bli en riktig produksjonsbil som kunne bygges i stĂžrre serier for Ă„ skape Ăžkonomi i prosjektet.Â
Maserati hadde levert chassis til bÄde Touring, Allemano, Vignale og Frua, samt noen mindre byggere. Mens designeren Giovanni Michelotti og Vignale fikk jobben med Sebring, var det Pietro Frua som dro det lengste strÄet i konkurransen om Ä fÄ formgi og bygge Mistral.
TIL MINSTE DETALJ: Underveis fikk eieren ogsÄ laget et sett med fargetilpassede, klassiske kofferter som pynter opp under glasset i baklokket.
Vakkert er bare fornavnet. Nett og fin og til dels skarp i kantene pyntet den opp veiene pÄ 1960-tallet for de som var sÄ heldige Ä fÄ se eller eie dem da, fra en tid dag bÄde linjefÞring og fargevalg pÄ sitt beste var meget elegant i disse klassene. Og Frua var en glimrende bidragsyter.
TYPISK 1960-TALL: InteriĂžret oser av Italia og 1960-tall.
At vi har en sÄ fin Mistral pÄ norske veier kan vi takke Alexander Starks pÄgangsmot for, sammen med dyktige hÄndverkere, for denne holder en klasse som ikke ligger noe tilbake for det beste vi har sett pÄ noen side av Atlanteren.
Planer om Ä dra pÄ Europa-tur og oppsÞke legendariske fjellpass i Alpene lot seg ikke gjennomfÞre i pandemitiden, og i fjor bestemte Stark seg for Ä selge perlen.
FRISTENDE: Du kjenner at du lever nÄr du setter deg bak rattet i en slik 1960-talls Maserati med manuelt gir og et dashbord med elegante, analoge instrumenter som kommuniserer tingenes tilstand.
Det var pÄ nÊre nippet at den igjen vendte tilbake til California, for interessen var seriÞs derfra. Heldigvis dukket det ogsÄ opp en norsk interessent underveis i prosessen, med nesten samme bud. SÄ da forble den i Norge, slik at bÄde du og jeg, og Alexander selv, kan glede oss over dette mesterverket nÄr den av og til er pÄ luftetur en perfekt sommerdag.