Pietro Frua var en av disse italienske karosserismedene som stadig forsÞkte Ä forfÞre nye bilprodusenter. BÄde hjemme i Italia, nord for Alpene og sÄgar pÄ den andre siden av Atlanteren. Det gikk knapt en bilutstilling uten at selskapet hans dukket opp med forslag pÄ modeller han mente produsentene burde produsere utover 1950- og 1960-tallet.
Ungt talent pÄ egne ben
Frua var fÞdt i bilbyen Torino i 1913. I 1928 begynte han hos Stabilimenti Farina etter utdannelse som tegner hos Fiat, og da han var 22 Är ble han designsjef hos Farina. Timingen med Ä starte eget designbyrÄ i 1938 var ikke sÄ vellykket med tanke pÄ verdensutviklingen, sÄ man mÄtte vente til etter krigen fÞr hans fÞrste egne designer ble realisert.
Utover 1950-tallet ble Maserati og OSCA de viktigste klientene, hvor Frua bygde de fineste Spydere og Coupéer for sportsbilprodusenten og rene racerbiler for OSCA.
Mislykket ekteskap
I 1957 solgte Frua sitt lille karosserifirma til Ghia, og til gjengjeld ble han designsjef der. Det skulle imidlertid ikke bli noe spesielt vellykket ekteskap, selv om Renault Floride ble et vakkert og vellykket barn med 117.000 solgte. Frua ble skjĂžvet litt ut i skyggen i et bruk hvor han fikk en ung Pelle Petterson i lĂŠre, og sammen skapte de den fĂžrste Volvo P1800.
1960-tallet fortsatte med en moden Pietro Frua som en av Italias mest prominente bildesignere. I 1963 fikk han oppdraget med Ä tegne produksjonsmodellene for Glas, Tysklands minste bilprodusent. Varemerke for Coupé-designene ble en ren, ubrutt og forfÞrende taklinje som fungerte bÄde pÄ den lille Glas og de langt stÞrre Maserati Mistral og AC 428.
2+2: Det skal vÊre plass til et par smÄ bak i den elegante Coupéen, men noen familiebil er den ikke.
BMW-flĂžrt
Da BMW tok over Glas i 1966 hadde Frua designet deres modeller, en nydelig liten Coupé og en luksuriÞs firedÞrs sedan med V8 som utfordret BMWs eget marked sÄpass at de fant det best Ä overta hele Glas-butikken.
Frua forsÞkte naturlig nok Ä utnytte situasjonen til Ä komme i et sterkere inngrep med BMWs beslutningstagere gjennom flere forslag til fremtidige designer basert pÄ BMWs egne modeller.
Og han nÞyde seg ikke med det, ogsÄ Chevrolet Camaro, og Dodge Challenger ble kledd opp i Frua-linjer. I ett eksemplar. Som for sine amerikanske kolleger, bet ikke BMW pÄ de Ätene Frua la ut pÄ utstillinger.
RAKE LINJER: Pietro Frua satset pÄ Ä la taklinjen falle mest mulig ubrutt fra taket til hekken.
PĂ„ utstillingskarusellen
Ett av disse var denne BMW 2800 GTS Coupé pÄ E9-basis. Den startet livet som en 2800 CS som Frua overtok for Ä bygge sin visjon for en 2+2 Coupé. Designet i fronten ble hakket mer aggressivt enn originalen og linjene typisk Frua med en distinkt taklinje.
AGGRESSIV: Frua tullet ikke med BMW-nyrene, men vinklet dem skarpt og skapte et aggressivt uttrykk i fronten.
Den ble klar til Frankfurt-utstillingen i september 1969, hvor den sto skinnende og skrikende etter oppmerksomhet i sin giftgrĂžnne metalliclakk.
MÄneden etter gikk den til Paris, fÞr den igjen dukket opp i GenÚve i mars Äret etter og avsluttet utstillingskarrieren i Barcelona vÄren 1970. Underveis hadde nok BMW gransket bilen, men ikke funnet at den egnet seg for produksjon. Slik var det ofte med mange av karosserismienes utstillingsbiler. De var hÄndverksprodukter som kunne vÊre svÊrt vanskelige Ä sette i produksjon, og de passet ikke inn i produktplanene.
IKKE NOE BESTILLINGSVERK: Selv om det stÄr BMW 2800 GTS i hekken, er dette ikke noen offisiell BMW-bil, den ble skapt pÄ eget initiativ av Frua.
Fra Spania til MĂŒnchen
Siden BMW ikke ville inngÄ noen kontrakt om bygging av modellen, ble utstillingsbilen vÊrende igjen i Spania. Men det skulle gÄ nesten et helt Är fÞr den ble kjÞpt av en spanjol vinteren 1971.
Fire eierskifter senere og etter en omlakkering til vinrÞd, kjÞpte BMW Group Classic bilen i 2000 da den kom opp for salg i Nederland. Men det skulle gÄ mange Är fÞr de gjorde noe med den unike bilen.
Tilbake til original
FÞrst i 2017 startet den grundige restaureringen i BMW eget klassikerverksted. Den var i relativt god stand, men alt ble gjort for Ä fÄ den tilbake til sin opprinnelige konfigurasjon. Blant annet hadde den fÄtt soltak underveis, sÄ det mÄtte fjernes og nytt lysebrunt skinninteriÞr sys.
LEKKERT: Det lysebrune interiÞret stÄr godt til det knall grÞnne eksteriÞret. Fargesprakende som det skulle vÊre pÄ den tiden.
Motoren ble endret tilbake til den opprinnelige 2800, og heldigvis fant man den opprinnelige grĂžnnfargen pĂ„ innsiden av tanklokket. Den ble ferdig rett fĂžr pandemistart, men debuten pĂ„ Villa dâEste drĂžyde til i hĂžst. Igjen kledd i den helt riktige, giftgrĂžnne fargen. En virkelig showbil.
STJERNE: Bilen ble premierevist pĂ„ Villa dâEste nĂ„ i hĂžst, og var blant stjernene der.