Dumpa han fordi jeg ikke klarte ha sex, dårlig selvtillit, hjælp

Er så jævla fortvila at herregud…..

Lang historie gjort kort. Jeg har gått ned 30 kg. Jeg er 170 cm høy, og gikk ned fra 98 kg til 68 kg. Er fortsatt på vei ned, målet er 60 kg. Gikk ned i vekt ved hjelp av kaloriunderskudd og trening, men det gikk mest i høyintensitet og fjellturer, har begynt med styrke nå. Ved såpass stor vektnedgang på kort tid (har brukt nesten 1 år), så setter det jo sitt preg på kroppen min. Løshud har jeg vært heldig med, jeg har bare litt på magen men det er ikke så godt synlig. Men puppene mine ser jo grusomme ut. De henger og slenger, som tennisball i en sokk. 

Her for noen måneder siden møtte jeg en mann og falt helt pladask. Ganske sikker på at jeg er forelska. Etterhvert ville jo vi begge ha sex med hverandre, og jeg følte meg klar, men akkurat før bh’en skulle av så feiga jeg ut. Jeg sa at jeg ikke klarte det. Puppene mine ser grusomme ut, og det er ingen sjans i helvete at han vil finne dem attraktive. Det er ikke mulig. Han mente at han var jo forelska i meg så han brydde seg ikke og han kom nok helt sikkert til å synes at de er fine siden de sitter på meg osv, han prøvde å trygge meg men det gikk ikke. Jeg ble bare mer og mer usikker, for jeg visste jo at han løy. Ingen syns at slike pupper er fine. :( Jeg leser jo hva menn skriver på nettet og hører hva de sier, enten skal dama ha små, stramme og spenstige pupper eller så skal de være store og faste. Jeg har ikke det. :( Jeg er ikke feit lenger, men dessverre har jeg nå stygge pupper, noe jeg IKKE hadde når jeg var feit. Da var de faste og store, de hadde fin form… 

Jeg merker at vektnedgangen har gjort meg mye mer usikker på meg selv. Greit nok at jeg ikke er feit lenger, men jeg trodde jeg skulle bli pen når jeg ble slank.. Ble ikke det. Nå har jeg dumpa han fordi jeg rett og slett ikke orker det her, jeg får det ikke til. Han ble såret og skikkelig lei seg, han ringte senest tidligere i dag og spurte om vi ikke kunne snakke om dette. Jeg ble sint fordi jeg er lei av maset, jeg sa at jeg klarer ikke dette og det er faktisk like sårt for meg – og ikke minst flaut. Det er ekstremt flaut og sårende at han må lyve og late som han liker noe INGEN liker. Dette er en ekstremt flau og vond problemstilling å stå i. Jeg klarer ikke tro på han uansett hva han sier. 

Hva skal jeg gjøre? Griner meg snart ihjel. Helvete faen så jeg hater denne stygge fordømte kroppen min. Jeg er så bitter for det var ikke slik det skulle bli. :'( Jeg har nettopp jaga bort en helt nydelig fantastisk mann, jeg forstår i utgangspunktet ikke hvorfor han vil være med meg. Jeg angrer som en hund på at jeg gikk med på å gå ut med noen, jeg burde la være slikt, det skaper bare problemer for meg og mannen det gjelder.. Hadde jeg bare avvist han første gangen så hadde jeg sluppet dette, jeg brydde meg jo ikke om hvordan puppene mine så ut inntil nå… 

Jeg føler meg så dårlig. Jeg har ingen å prate med det om, så da spør jeg her.. :( 

Anonymous poster hash: aba89…c70


Les hele artikkelen